Søylerommet

Firelei Báez, Louise Bourgeois, Mark Bradford, Roni Horn, Suzanne Jackson, Simone Leigh, Wangechi Mutu, Maja Ruznic, Shahzia Sikander, Sarah Sze, TARWUK

Knuste LCD-skjermer, oppkuttede pornoblader, teknomusikk, bladgull og spisspapir settes sammen til nye fortellinger om migrasjon, identitet og skjermkultur. Ordet fragmentering dukker hyppig opp i dagens ordskifte. Det brukes til å beskrive en verden preget av alt fra politisk polarisering og oppløste fellesskap, til utspekulerte algoritmer som hensetter oss i en tilstand av konstant distraksjon. Samtidig er fragmentering en sentral strategi i kunsten med røtter i avantgardens collager og montager. I denne utstillingen med verk fra The Fredriksen Family Collection undersøkes fragmentering som tema og teknikk i den globale samtidskunsten. Helt konkret dreier det seg om kunstnere som bryter opp en helhet, for deretter å sette fragmentene sammen til nye uttrykk. Her møter man verk som har blitt til gjennom klipping, sliping, bretting, teiping, liming, sampling og bruk av flokkalgoritmer. Fragmentene brukes til å skape alternative fortellinger om alt fra historieskriving og identitet, til vår medieteknologiske hverdag. Hos Firelei Báez settes sporene etter den transatlantiske slavehandelen sammen til nye, mer håpefulle mytologier. Wangechi Mutu dekonstruerer framstillingene av afrikanske kvinner i mote- og pornoblader og omskaper dem til kyborgaktige vesener. Roni Horn lar på sin side tilsynelatende motsetninger i kjønn, materialer og sted møtes i en androgyn sensibilitet. Og hos Sarah Sze samles skjermkulturens fragmenterte oppmerksomhet i bilder preget av et intrikat medieøkologisk samspill.

Astrup Fearnley-samlingen

Nina Beiers, Julia Rommels, Kara Walkers, Synnøve Anker Aurdals, Olav Christopher Jenssens, Robert Grosvenors, Klara Lidéns

En utstilling med nye verk, anskaffet i løpet av de fem siste årene, kjente klassikere og ikoniske verk fra Astrup Fearnley-samlingen

Kopiens verdi

Ludvig Karsten, Hans Heyerdal, Hans Johan Frederik Berg, Theodor Kittelsen, Raffaello Sanzio Morghen, Auguste-Gaspard-Louis Desnoyers, Johann Friedrich Wilhelm Müller, Emma Dahl, Hans Gude

Kan man skape noe nytt ved å kopiere? I denne utstillingen får du se kunstverk og arkivmateriale fra 1800-tallet som sjelden eller aldri har vært vist, fra små miniatyrer og detaljerte grafikkarbeider til malerier og marmorskulpturer. Gjennom tidene har begrepet «kopi» rommet langt mer enn en ren gjengivelse. Kunstnere gjenga ofte originalverk i andre medier – et maleri som ble til et kobberstikk, en skulptur som ble til en tegning. På den måten oppsto nye, selvstendige verk, som en omsorgsfull og profesjonelt utført bearbeidelse av originalen. Kopiering var lenge en obligatorisk del av kunstutdannelsen. Før studenter fikk tegne etter en levende modell, måtte de kopiere etter andres verk, med et mål om å skape en troverdig gjengivelse. I Nasjonalgalleriets besøksprotokoll kan man se at både amatører og kjente kunstnere søkte om å få kopiere foran originalene i utstillingssalene. Kunstnerne brukte originale kunstverk ikke bare som en øvelse, men for å gi motivet et personlig preg. Mange kunstnere investerte mye arbeid i å kopiere et verk også for å tilgjengeliggjøre dem, gjennom håndlagde kopier eller ved å bruke ulike teknikker for mangfoldiggjøring. For eksempel fant amatørkunstneren Emma Dahl en ny levevei ved å kopiere malerier etter at hun sluttet som profesjonell musiker. Behovet for felles visuelle referanser og preferanser var like selvsagt på 1800-tallet som det er i dag. For dem som ikke hadde mulighet til å reise og oppleve originalene, ble gjengivelser i bøker, plansjer eller magasiner en døråpner til kunstverden. På den måten er kopier en sentral del av kunsthistorien fordi de ble gjengitt og delt. I utstillingen får du se verk som sjelden eller aldri før har blitt vist, blant annet hvordan kunstnere som Ludvig Karsten, Hans Heyerdal og H.J.F. Berg kopierte renessansens og barokkens mestere. Du får også et innblikk i hvordan 1800-tallets kunstnere kopierte andre kunstverk, og hvordan kopiering for noen ble starten på en ny karriere.

Grammars of Light

Cerith Wyn Evans, Ann Lislegaard, P. Staff

I Grammars of Light møtes tre samtidskunstnere - Cerith Wyn Evans, Ann Lislegaard og P. Staff - som på ulikt vis utforsker lysets potensial som kunstnerisk medium. Gjennom omfattende installasjoner, arkitektonisk skalerte videoprojeksjoner og lysende skulpturer forvandler de museets utstillingsrom og vi inviteres til en altomsluttende opplevelse. Persepsjonen påvirkes på uventede måter og gjør oss oppmerksom på hvordan vi kan erfare verden både rasjonelt og sanselig. I kunsthistorien har representasjon av naturlig lys vært et sentralt tema, fremfor alt i maleriet. Men først da kunstig lys ble masseprodusert tidlig på 1900-tallet, begynte kunstnere å bruke det som et eget medium. De tidlige eksperimentene innen konstruktivismen og Bauhaus ble etterfulgt av mer omfattende utforskning på 1960- og 70-tallet, da kunstig lys ble et kjennetegn ved minimalisme og postminimalisme. Med en bevissthet om disse tradisjonene skaper Evans, Lislegaard og Staff likevel assosiasjoner som går ut over minimalismens strenge serialitet og rene fenomenologi. Verkene deres trekker veksler på det uttrykksfulle potensialet i selve teknologien . Verkene forholder seg aktivt til museumsarkitekturen: lyssøyler speiles i museets glasstak, videoinstallasjoner tilpasses til rommene de presenteres i, og hologramvifter danner en korridor av intenst farget lys og flimrende poetiske tekster. Verkene gir ikke entydige forklaringer eller enkle svar, men trekker oss inn i scenografier som gir rom for det ukjente og visker ut grensene mellom inne og ute.

Dance Dance Revolution: Oslo

Afrang Nordlöf Malekian

UKS is proud to announce our first large-scale institutional commission of social practice in collaboration with KORO (Public Art Norway). Dance Dance Revolution: Oslo is the first Norwegian commission by Iranian-Swedish artist Afrang Nordlöf Malekian (b. 1995, Sweden). The research based participatory performance traces the network of Iranian home parties in Oslo – informal social meetings known as mehmani. These gatherings, featuring gender-fluid dance tracing back to 18th-century Qajar-era Iran, unfold a life-affirming political resistance to and critique of the Iranian regime and other imperial powers. Following the 1979 Iranian Revolution, which banned dance music, the soundtracks for mehmani were mainly produced by Iranians in exile. Throughout 2026, Nordlöf Malekian will engage with Iranian social dance, music and food practices in Oslo that shape these migratory home parties across generations. The participatory research process will culminate in collective choreographic scores through video games, interactive sculptures and screenings. Drawing on the decorative, hyper-commercial and kitschy aesthetics of mehmani, the scores reorient prohibitive nationalist traditions through speculative forms of world-making. Dance Dance Revolution: Oslo is an invitation to think through what has come to be defined as ‘political’ or ‘progressive’ through play and performance.

BOOM!

Kva gjorde babyboomen med arkitekturen? «BOOM!» er laga for både barn og vaksne, og her kan du ta på alt! Du kan teikne, bygge og leike. Utstillinga viser korleis babyboomen påverka arkitekturen i etterkrigstida, og inneheld ein installasjon du sjølv kan vere med på å forandre. Frå 1940 til 1970 opplevde Noreg eit av dei største demografiske skifta i moderne tid: babyboomen. Barn i alle aldrar fylte opp skular, leilegheiter og byrom. Den moderne velferdsstaten sette barnepolitikk i sentrum, og byplanar og bustadprosjekt blei utforma med barn i tankane. Arkitektur blei sett på som eit viktig verktøy for å forme og oppdra morgondagens borgarar. For mange arkitektar var design for barn noko nytt å bryne seg på – ein stad for nytenking og eksperimentering. Søkelyset på barn endra samtidig måten arkitektar tenkte om og designa for vaksne på. I utstillinga kan du sjå teikningar, fotografi og historiske filmklipp i tre utstillingsrom i Nasjonalmuseet – Arkitektur: I Buchersalen er det stilt ut teikningar og fotografi, i Hvelvet blir det vist historiske filmklipp, og i Paviljongen er det ein installasjon som du kan vere med på å endre. I tillegg er det verkstader og aktivitetar. Bestill besøk med skular og barnehagar her: omvisninger@nasjonalmuseet.no

OFFICE HOURS / KONTORTID

Tired of expensive coffee and noisy cafés? Need a bit of body doubling to get started? Join us for our new, monthly co-working session at UKS, on the second Wednesday of every month! We offer free coffee and tea, designated quiet zones and no requirement for small talk – unless you feel like it.

Organic Shapes

STEEN IPSEN

Collector

DARIUSZ WOJDYGA

Human/Nature

TONJE PLUR

(UN)COMMONS: towards an institution otherwise

Frida Jersø, Inari Sandell, Fergus Tibbs, Claudia Amatruda, Shelley Barry

Ananda Serné Nightblooming

Ananda Serné

Utstilling i gallerirommet, 1. etg.

Nightblooming

Ananda Serné

Utstilling i gallerirommet, 1. etg.

En dag Ettermiddag Resten av dagen

Gerd Tinglum

Utstillingen åpner torsdag 9. april kl 18:00 - 20:00. Utstillingen ‘En dag Ettermiddag Resten av Dagen’ presenterer tre nye serier av Gerd Tinglum. ‘En dag’ består av 12 verk for dagens 12 timer. ‘Ettermiddag’ består av 11 verk for 11 planter på en tur i oktober. ‘Resten av dagen’ er et objekt som består av forkastede malerier. I Tinglums motstridende bruk av både systematikk og tilfeldighet oppstår det nye overflater i møtet mellom de ulike lagene av maling. Med utgangspunkt i kontroll og systematikk kan det visuelle resultatet ikke styres. Tinglum skaper sterke visuelle malerier der konseptet og ideen har hovedrollen. Hun gir betrakteren en tittel og et konsept som inngangsport til verkene, og blikket og tankene vandrer mellom det visuelle og det konseptuelle i lagene av mening. Veiene tankene våre kan ta, og opplevelsen av verkene transformeres fra det umiddelbart synlige til en poetisk utforskning og søken i- og mellom lagene av farge.

Stilbon and Is your mother still your mother after you fall asleep?

Marius Engh, Thyra Dragseth

Feronia Wennborg a love past and present, leaking, glowing

Feronia Wennborg

Åpning: Lørdag 11. april, 12:00 - 17:00. Utstilling i Prosjektrommet, 2. etg.

Chromophilia

Torunn Skjelland

Begrepet kromofili kan forstås som en motposisjon i vestlig kunst- og værdihistorie, der farge lenge har vært assosiert med det ornamentale, det folkelige og det lavt verdsatte. Å arbeide kromofilt innebærer å ta farge på alvor som struktur, erfaring og kunnskapsform – og å utfordre forestillingen om nøytralitet som norm. I utstillingen Chromophilia arbeider jeg med maleri, tekstil og broderi som en samlet bevegelse. Tre duker, først malt og senere videreført gjennom broderi i dialog med ulike kvinner, danner arbeid som rommer samvær, langsomhet og samtaler utført gjennom håndarbeid. Dukene er arvet eller funnet på bruktbutikker og bærer kollektive minner knyttet til hverdagsliv, barndom og familie. I denne prosessen gir jeg fra meg kontroll over det endelige uttrykket, og lar maleriet forskyves fra et individuelt til et relasjonelt rom.

Bianca Hisse & Christian Danielewitz

Bianca Hisse, Christian Danielewitz

Fotofobia

Marte Johnslien

Roderick Hietbrink

Roderick Hietbrink

Gitte Magnus

Gitte Magnus

Masoud Alireza: 56 Million Lines

Masoud Alireza

56 Million Lines

Masoud Alireza

Siv Bugge Vatne: Ukjent alfabet

Siv Bugge Vatne

Þorgerður Ólafsdóttir Future Remains

Þorgerður Ólafsdóttir

Future Remains

Þorgerður Ólafsdóttir

The exhibition 'Future Remains' by Icelandic artist Þorgerður Ólafsdóttir is on view at Atelier Nord.

Ukjent alfabet

Siv Bugge Vatne

Redd Oktober

Kjersti G. Andvig, Lars Laumann

We are very excited to present Redd Oktober, an exhibition by Lars Laumann and Kjersti G. Andvig. The show is centred around a new film developed by the artists through a long-standing, mostly friendly, discussion around class and access to information. Redd Oktober builds on a former Oktober book outlet found in Andvig’s family basement in Northern Norway, part of a network of underground, politically affiliated bookshops active in the 1970s and 80s. It is set against the artists’ respective family histories with books and bookselling, and the opposing class trajectories they have produced. Alongside the film, a wide selection of books, posters and LPs from the disused Oktober book store in Svolvær has been brought to Oslo. A gamebook about class, geography and social mobility will be published late this year.

Alt vender grønt

Torunn Skjelland, Mariken Kramer

I Alt vender grønt sammenstilles fotografier av Mariken Kramer og malerier av Torunn Skjelland i en tematikk som kretser rundt det sykliske i tilværelsen. Kramer benytter den fotografiske linsen på en utsøkt måte gjennom å fange skyggespillets nærvær og fravær. Her synliggjøres sårbarheten i den menneskelige eksistensen, som bærer forgjengeligheten i seg – en tilstedeværelse som raskt kan forsvinne. Skjønnheten uttrykkes nettopp i denne skjørheten, i tilværelsens evige spill mellom nuet og det forgjengelige. Samtidig formidles gleden over livet, håpet og styrken i nærværets insisterende kraft, der fotografiets estetiske glimt stadfester øyeblikkets eksistens. I likhet med Kramer tar Skjelland utgangspunkt i hverdagslige øyeblikk fanget med kameralinsen, men overfører disse malerisk til lerretsflaten. Gjennom abstrahering og fargesetting forskyves motivene inn i et nytt billedrom, der det opprinnelige øyeblikket både fastholdes og transformeres. Som betrakter befinner man seg i et mellomsjikt mellom fiksjon og virkelighet – en parallell til fotografiets vesen, som favner et lite utsnitt av en større helhet og dermed åpner for nye fortellinger, samtidig som tidligere erfaringer indirekte fastholdes. Med tittelen Alt vender grønt antydes et stillferdig håp. En jevn, underliggende drivkraft som søker mot lys og utvikling – en syklisk bevegelse. Menneskets værensform, øyeblikkets estetiske skjønnhet og den organiske naturen flettes sammen: mennesket som blir natur, og naturen i mennesket.

Redd Oktober

Kjersti G. Andvig, Lars Laumann

We are very excited to present Redd Oktober, an exhibition by Lars Laumann and Kjersti G. Andvig. The show is centred around a new film developed by the artists through a long-standing, mostly friendly, discussion around class and access to information. Redd Oktober builds on a former Oktober book outlet found in Andvig’s family basement in Northern Norway, part of a network of underground, politically affiliated bookshops active in the 1970s and 80s. It is set against the artists’ respective family histories with books and booksselling, and the opposing class trajectories they have produced. Alongside the film, a wide selection of books, posters and LPs from the disused Oktober book store in Svolvær has been brought to Oslo. A choose-your-own-adventure (but not really) gamebook about class, geography and social mobility will be published late this year.

Reading group Close Readings: LOVING OTHERS, OTHERING LOVE

Mara Lee

Close Readings is UKS’ monthly, no-preparation-needed reading group. This spring we read in conjunction with the exhibition Lessons in Love. The reading comes from Swedish poet and professor of art theory, Mara Lee. Loving Others, Othering Love: On a Few Tropes and Emotions that Shape the Image of the Stranger is a book that sits beautifully between art writing, poetry and theory, bringing together material on love, migration and race. We will read from chapter three, ‘Beloved Stranger’ (starting page 111), and see how far we get. The book is available for sale online, but we haven’t been able to find a pdf version. Photocopies will be available for the reading group. This is a theoretical text, but the book has many poems and, who knows, perhaps we will feel inspired for a poetry reading too. All levels of engagement and questions are welcome. We aim to create a safe and open environment for reflection and learning, even when the reading material is challenging. Everyone is welcome to join! Access: The event is spoken in English. UKS is wheelchair accessible. We do not have sign language interpretation. Please contact Miriam Wistreich at m.wistreich@uks.no if you require sign language interpretation and we will do our best to accommodate your needs. Further information about visiting UKS can be found in our access note here.

As Silent As Bombs

Wei Ting Tseng

As Silent As Bombs experiments with kinaesthetic approaches to sound and is structured through data-driven visual frameworks. The data-based composition addresses military violations and sonic fear within contemporary geopolitical tensions involving China, Taiwan, Ukraine, Russia and the United States. The piece translates visualised datasets – including the frequency of Chinese military provocations in Taiwanese airspace, military expenditure and fossil fuel consumption per capita – into sound to interrogate collective narratives, power relations and shared histories. As Silent As Bombs was created in 2022 – 24 and was previously presented at Ultima Oslo Contemporary Music Festival, Tegnetriennalen and Oslo Negativ. The performance is part of Lessons in Love. ABOUT Wei Ting Tseng was born in Taiwan and is based in Oslo. She plays the cello, composes, listens and rarely separates one from the other. Tseng moves freely between contemporary, improvised and early music and is drawn to how sound bends space. Her artistic practice researches listening as a relational, ethical and spatial act, exploring how sound reveals the politics of presence, memory and care.

"THEY FLEW BY, BUT ONLY AS SHADOWS ON THE GROUND"

MIKAEL LO PRESTI

OFFICE HOURS / KONTORTID

Tired of expensive coffee and noisy cafés? Need a bit of body doubling to get started? Join us for our new, monthly co-working session at UKS, on the second Wednesday of every month! We offer free coffee and tea, designated quiet zones and no requirement for small talk – unless you feel like it.

Ikke vær redd. En utstilling om døden

Wenche Selmer. Hva kan du unnvære?

Wenche Selmer. Hva kan du unnvære?

Wenche Selmer, Jens Selmer

Utstillingen viser den norske arkitekten Wenche Selmers (1920–1998) arbeider, ofte tegnet og tenkt sammen med mannen Jens Selmer (1911–1995). For henne var hytta mer enn en byggeoppgave. Den ble et ideal for arkitekturen generelt og en metafor for det enkle, gode livet. Wenche Selmer utviklet et særegent arkitekturspråk som var både poetisk og sjenerøst, samtidig som det var nærmest nådeløst nøkternt. Hun omtalte gjerne egne prosjekter som uvesentlige. Bak fasadene til det hun kalte «det lille trehuset», var prosjektene umiskjennelig moderne, med åpne og effektive planløsninger uten korridorer og en arealbruk kokt ned til det vesentligste. Studier av lokal byggeskikk, møysommelig kartlegging av tomten, og innlevelse i byggeoppgaven og menneskene som skulle bo der, var sentrale verdier i Selmers tilnærming. Hun omfavnet idealet om et rikt liv med enkle midler. «Hva kan du unnvære?» spurte hun både klienter og studentene hun underviste ved Arkitekthøgskolen i Oslo, med etterkrigstidens ressursknapphet og en gryende miljøbevissthet som bakteppe. Spørsmålet er også aktuelt i dag. Voksende hytter og hyttefelt, med stadig mer omfattende infrastruktur, har bidratt til nedbygging av norsk natur. Mot dette står Wenche og Jens Selmers vakre og minimale trehytter som både forbilder og motsats i norsk hyttehistorie.

Ikke vær redd. En utstilling om døden

Nan Goldin, Adolph Tidemand, Sandra Mujinga, Iver Jåks, Utagawa Hiroshige, Fin Serck-Hanssen, Maria Pasenau, Sverre Fehn

Utstillingen inviterer til å reflektere over hvordan døden former livet – og hvordan kunsten kan hjelpe oss med å forstå døden. Du får se kunstverk av blant andre Nan Goldin, Adolph Tidemand, Sandra Mujinga, Iver Jåks, Utagawa Hiroshige, Fin Serck-Hanssen, Maria Pasenau og Sverre Fehn. Vi mennesker har døden til felles, men vidt forskjellige syn på hva som skjer med oss når vi dør. Hvordan vi forholder oss til døden påvirkes av tiden vi lever i, livssyn, kultur og erfaringer. I «Ikke vær redd. En utstilling om døden» får du oppleve rundt hundre verk fra Nasjonalmuseets samling. Ikke alle verkene handler direkte om døden, men vises for å lage nye forbindelser, på tvers av epoker og uttrykk. Her er de iscenesatt i en utstillingsarkitektur som gir en opplevelse utenom det vanlige.

Wenche Selmer. Hva kan du unnvære?

Wenche Selmer, Jens Selmer

Utstillingen viser den norske arkitekten Wenche Selmers (1920–1998) arbeider, ofte tegnet og tenkt sammen med mannen Jens Selmer (1911–1995). For henne var hytta mer enn en byggeoppgave. Den ble et ideal for arkitekturen generelt og en metafor for det enkle, gode livet. Wenche Selmer utviklet et særegent arkitekturspråk som var både poetisk og sjenerøst, samtidig som det var nærmest nådeløst nøkternt. Hun omtalte gjerne egne prosjekter som uvesentlige. Bak fasadene til det hun kalte «det lille trehuset», var prosjektene umiskjennelig moderne, med åpne og effektive planløsninger uten korridorer og en arealbruk kokt ned til det vesentligste. Studier av lokal byggeskikk, møysommelig kartlegging av tomten, og innlevelse i byggeoppgaven og menneskene som skulle bo der, var sentrale verdier i Selmers tilnærming. Hun omfavnet idealet om et rikt liv med enkle midler. «Hva kan du unnvære?» spurte hun både klienter og studentene hun underviste ved Arkitekthøgskolen i Oslo, med etterkrigstidens ressursknapphet og en gryende miljøbevissthet som bakteppe. Spørsmålet er også aktuelt i dag. Voksende hytter og hyttefelt, med stadig mer omfattende infrastruktur, har bidratt til nedbygging av norsk natur. Mot dette står Wenche og Jens Selmers vakre og minimale trehytter som både forbilder og motsats i norsk hyttehistorie.

Ikke vær redd. En utstilling om døden

Nan Goldin, Adolph Tidemand, Sandra Mujinga, Iver Jåks, Utagawa Hiroshige, Fin Serck-Hanssen, Maria Pasenau, Sverre Fehn

Kan kunsten hjelpe oss med å forstå døden? Utstillingen inviterer til å reflektere over hvordan døden former livet – og hvordan kunsten kan hjelpe oss med å forstå døden. Du får se kunstverk av blant andre Nan Goldin, Adolph Tidemand, Sandra Mujinga, Iver Jåks, Utagawa Hiroshige, Fin Serck-Hanssen, Maria Pasenau og Sverre Fehn. Vi mennesker har døden til felles, men vidt forskjellige syn på hva som skjer med oss når vi dør. Hvordan vi forholder oss til døden påvirkes av tiden vi lever i, livssyn, kultur og erfaringer. I «Ikke vær redd. En utstilling om døden» får du oppleve rundt hundre verk fra Nasjonalmuseets samling. Ikke alle verkene handler direkte om døden, men vises for å lage nye forbindelser, på tvers av epoker og uttrykk. Her er de iscenesatt i en utstillingsarkitektur som gir en opplevelse utenom det vanlige.

Christian Tunge

Save the date

Asta Nørregaard. Sannhet og skjønnhet

Asta Nørregaard

Gjennom framstillinger av personer fra næringsliv, vitenskap og kultur, og av mennesker som engasjerte seg i kvinners rettigheter, ble Asta Nørregaard sin tids mest anerkjente portrettmaler.I den første museumsutstillingen viet Asta Nørregaard kan du oppleve bredden i kunstnerskapet hennes. Portretter, pasteller og mote står sentralt, men utstillingen rommer også hennes religiøse motiver, stemningsfulle landskap og detaljerte interiører.Det var ikke uten grunn at Asta Nørregaard ble kalt «motemalerinnen» i norsk kunst. Hun hadde et blikk for drakt, mote og tilbehør, og briljerte i gjengivelsen av fløyel, silke og blonder. Menneskene hun portretterte fikk et livaktig uttrykk, med personlighet og karakter. Edvard Munch, Katti Anker Møller og Elisabeth Fearnley var blant mange som fikk portrettet signert av Nørregaard. Selv om Nørregaard ble mest kjent for sine portretter, malte hun også landskap, interiør og religiøse motiver. Det stemningsfulle gjennombruddsbildet Kristus kommer førte til at hun fikk det prestisjefulle oppdraget med å male altertavlen i Gjøvik kirke. I utstillingen kan du oppleve flere av hennes religiøse motiver.Nørregaard kjempet for sin frihet som kunstner og lot seg ikke styre av samfunnets normer. På tross av at kvinner hadde begrensede muligheter i kunstfeltet, skaffet hun seg solid utdannelse fra Christiania, München og Paris. Under kunststudiene møtte hun Harriet Backer og Kitty Kielland, som hun senere delte adresse med i Hansteens gate 2. Nørregaard startet også sin egen malerskole og opprettet legater til støtte for kvinnelige kunstnere.Nørregaard sto lenge i skyggen av samtidens mer kjente kunstnere, men har i nyere tid blitt løftet fram som en betydelig kunstner i norsk kunsthistorie. Utstillingen viser flere av hovedverkene hennes fra slutten av 1870-tallet fram til 1920-årene, med hovedvekt på årene rundt 1900.Her kan du se sjelden utstilte malerier, pasteller, tegninger, skissebøker og arkivmateriale. Utvalget omfatter verk fra Nasjonalmuseets samling og generøse lån fra blant andre Munchmuseet, Oslo Museum, Universitetet i Oslo, Stamhuset Jarlsberg og mange private eiere.

Script-intern II

Stein Rønning

At the Feet of the Guru (Revisited)

Fredrik Söderberg

Koordinater i bevegelse

Masterutstillingen Arkitektur vår 26

OFFICE HOURS / KONTORTID

Tired of expensive coffee and noisy cafés? Need a bit of body doubling to get started? Join us for our new, monthly co-working session at UKS, on the second Wednesday of every month! We offer free coffee and tea, designated quiet zones and no requirement for small talk – unless you feel like it.

Avgangsutstillingen 2026

Camilla Bahnsen, Julie Barfod, Catriona Grace Beckett, Joanna Helen P. Blanckaert, Zida Bruun, Alice Darby, Lone Sigmond Eivindsdottir, Franciska Eliassen, Aljosa Erakovic, Anders Hagen, Moa Hjärtström, Matias Kiil, Lukas Sødahl Moland, Anna Näumann, Manos Saklas, Gloriya Talebi, Carla Wedderkopp, Yanina Zaichanka

Kunstakademiet ved Kunsthøgskolen i Oslo presenterer avgangsutstillingen for Master i billedkunst.

Ingunn S. Ystad

Ingunn S. Ystad

over under gjennom farge

Ingunn S. Ystad

Ingunn Ystads malerier utvikles billedflaten gjennom en prosess basert på lagdeling, repetisjon og forskyvning. Strøkene etablerer en rytmisk struktur der motivet ikke fremtrer som et fast punkt, men som noe som kontinuerlig forskyves og holdes åpent. Rommet i maleriene bygges ikke gjennom tradisjonell perspektivisk illusjon, men oppstår i relasjonene mellom fargene. Fargen fungerer både som overflate og dybde: den kan trekke flaten frem eller skyve den tilbake, skape tetthet eller åpenhet. Transparente lag lar underliggende strøk forbli aktive, slik at rommet fremstår som ustabilt og i bevegelse, som noe som stadig etableres på nytt. I denne utforskningen av farge som romlig erfaring kan arbeidene sees i forlengelse av Mark Rothkos maleri, hvor fargen ikke beskriver rom, men selv er rom. I denne forstand kan arbeidene også leses i lys av Maurice Merleau-Pontys forståelse av persepsjon, hvor rom ikke er noe fast, men noe som oppstår i møtet mellom betrakter og verk. Bildene etablerer ikke én samlet romlighet, men et felt av samtidighet, der flere visuelle retninger eksisterer parallelt. Det som ligger over, under og gjennom, danner ikke en hierarkisk orden, men et dynamisk spenningsfelt. Fargen bærer bevegelsen i bildet, og organiserer hvordan blikket vandrer, stopper opp og forskyves. Draperiene fungerer som romlige intervensjoner som både avgrenser og åpner utstillingsrommet. De skaper passasjer for blikk og kropp, og inngår i en utvidet forståelse av maleriet, hvor farge, lys og materiale virker sammen. Her oppstår en dialog mellom verk og rom, der betrakterens bevegelse blir en del av erfaringen. Utstillingen undersøker hvordan farge kan fungere som en bærende struktur for rom og bevegelse over tid – noe som trer frem, forskyves og fortsetter å virke i det som er over, under og gjennom.

Mysterier

Ingvild Eiring

I Ingvild Eirings dioramaer åpner det seg små, lukkede verdener – ladet med fortelling, stemning og en nesten foruroligende grad av detaljrikdom. I utstillingen Mysterier inviteres vi inn i interiører og tablåer befolket av antropomorfe mus, plassert i scener som balanserer mellom det hjemlige og det gåtefulle. Eiring arbeider innenfor en tradisjonell dioramaform, historisk knyttet til fremstillinger av monumentale hendelser og nasjonale narrativ. Hos henne forskyves dette perspektivet: de store historiene erstattes av intime, sanselige og ofte tvetydige fortellinger. Inspirert av viktoriatidens estetikk, populærkulturelle referanser og filmatiske virkemidler, skaper hun rom som fremstår både tidløse og presist situerte. Flere av arbeidene henter impulser fra kunstnerens egen bakgrunn i Nord-Norge og Nord-Østerdalen. Her veves elementer av lokal historie, overtro og folkelig mystikk sammen til scener som oppleves både gjenkjennelige og fremmede. Det er en verden der det hverdagslige rommer noe uuttalt – en antydning om at noe har skjedd, eller er i ferd med å skje. Ingvild Eiring arbeider for tiden med en utforskning av kulturarv, slektsfortellinger og myter, historiske hendelser og egne minner. Ved siden av de mer omfattende dioramaene skaper hun også mindre karakterstudier og kunstnerportretter, som gir rom for nærgående observasjon av individets uttrykk og historier. Alt er trist deiligt trist (2024) er et diorama inspirert av fortellinger om sykdom og frykt i etterkrigstidens Norge. Handlingen er lagt til 1950-tallets polioepidemi, der angsten for smitte preger hjemmet og hverdagen. Sykdommen gis en form lånt fra Theodor Kittelsens Pesta-skikkelse – en usynlig trussel som kan snike seg inn gjennom en åpen dør. Interiøret er hentet fra en slektsgård i Østerdalen. Kulingvarsel (2026) er Eirings første utendørs diorama inspirert av oppveksten i nord, der skoleveien følger havet gjennom mørketid og uvær. Tittelen viser til værmeldingen som lød fra radioen hver morgen – en varsling som satte rammen for dagens ferd. Scenen formidler en lang og krevende reise, ofte tilbakelagt med spark, men også en opplevelse av stillhet, natur og en egen form for magi langs fjell og sjø. Alle elementer i dioramaene er utført for hånd. Eiring arbeider på tvers av teknikker og materialer: hun syr, broderer, strikker og modellerer, bygger møbler og interiører, og skaper selv de små kunstverkene som inngår i scenene. Denne materialbevisstheten gir arbeidene en fysisk tyngde som står i kontrast til deres beskjedne format. Samtidig åpner miniatyren for en utvidet forestillingsverden, slik den franske filosofen Gaston Bachelard (1884-1962) beskriver; et lite rom som rommer erfaringer av tid, minner og drøm. Han poengterer at hus tilbyr beskyttelse. Rommene til et hus er bebodde plasser. Derfor har de lite å gjøre med geometri eller arkitektur. Hver plass og hver gjenstand har minner og mening på grunn av alle tingene de har vært vitne til. Eiring har selv beskrevet dioramaet som en form for stumfilm: et frosset øyeblikk hvor betrakteren ledes gjennom fortellingen via komposisjon, lys og detalj. I dette stille rommet aktiveres publikums egen forestillingsevne – det er opp til oss å fylle tomrommene, tolke relasjonene og fullføre historien. Dette er Eirings andre utstilling på K-U-K. Med Mysterier utdyper hun sitt særegne univers – der det intime formatet rommer fortellinger som strekker seg langt utover sine fysiske grenser.

Sverre Bjertnæs

Sverre Bjertnæs

Beatriz González

Beatriz González

En retrospektiv utstilling med den colombianske kunstneren Beatriz González. Med over 150 verk, er utstillingen en omfattende presentasjon av den innflytelsesrike kunstnerens praksis, fra 1960-tallet til i dag. Beatriz González (1932–2026) er kjent for sine kraftige farger og særegne grafiske stil. Verkene hennes utforsker hvordan bildene vi omgis av i hverdagen har makt og evne til å kommunisere, påvirke og avgjøre hvordan vi oppfatter verden. Med utgangspunkt i funne bilder som hun har samlet gjennom hele sitt liv i Colombia – alt fra istykkerrevne reproduksjoner av sentrale malerier fra vestlig kunsthistorie til avisutklipp om voldelige drap, konflikter og tap – forvandler González kildematerialet gjennom sine arbeider. Hun behandler den vestlige ikonografiens dominerende innflytelse på en leken måte, og ved å konfrontere sosialt konstruerte ideer om smak, imøtegå komplekse historier om vold, og anerkjenne fordrevne folkegrupper, viser hun hvordan bilder gjenspeiler maktens dynamikk både på et personlig og et politisk plan. González utfordrer de typiske verdihierarkiene som pålegges ulike medier eller kulturer. Hun eksperimenterer med et mangfold av uttrykk og medier. I tillegg til maleri, tegning, skulptur og grafikk, tar hun i bruk møbler (senger, bord og tv-er) som underlag for malerier, maler monumentale, scenografiske kulisser og lager store installasjoner som fyller offentlige rom. Med utgangspunkt i en spesifikk colombiansk kontekst, tar arbeidene opp aktuelle temaer som spenner fra politisk vold til klimakrisen og livet i ulike urfolkssamfunn. Samtidig berører de vår tids globale politikk på en måte som taler til universelle menneskelige problemstillinger.

Ingvild Eiring

Ingvild Eiring

Sverre Bjertnæs

Sverre Bjertnæs

Sommeren 2026 har vi gleden av å presentere en utstilling med Sverre Koren Bjertnæs. Sverre representerer en sentral posisjon i norsk samtidskunst, og hans arbeider er kjent for å kombinere klassisk malerisk håndverk med personlige og ofte intense motivkretser. Hans kunst kretser rundt menneskelige relasjoner, sårbarhet og eksistensielle erfaringer, og bærer ofte preg av selvbiografiske referanser og kunsthistoriske spor. I møte med de øvrige kunstnerne i sommerutstillingen får hans figurative uttrykk nye resonanser.

Open Call Studio

Atelier Nords lyd- og redigeringsstudio er et kostnadsfritt tilbud til profesjonelle billedkunstnere med behov for å arbeide med bevegelige bilder, lyd eller nettbaserte prosjekter. Studioet er tilrettelagt for profesjonell arbeidsflyt. Vi tilbyr arbeidsopphold på fire uker om gangen for å gi brukerne våre muligheten til å arbeide med lengre prosjekter, og for å legge til rette for en mer sammenhengende og konsentrert arbeidsflyt. Vi lyser ut fem arbeidsopphold i periodene august til desember 2026. Søknadsfrist: Torsdag 30. april 2026, kl. 23:59.

UNG tegning NÅ!

UNG tegning NÅ!

June Kittelsen, Bella Fasmer, Likrot, Solfrid Elise Lindblom, Ghazaal Nasiri, Hanna Undlien, Erlend Peder Kvam, Suzannah Rehell Øistad, Sigurd Grøndahl, Faezeh Valadan, Marie Skibenes Botilsrud, Even Esperø Nybakken

Med UNG tegning NÅ! vil Tegnerforbundet undersøke hva som rører seg blant den yngre generasjonen av tegnere. Utstillingen har blitt til gjennom en juryert open call, og den presenterer et utvalg kunstnere som på ulikt vis undersøker og utvider forståelsen av hva tegning kan romme i dag. I møte med en kunstverden der teknologiske, materielle og konseptuelle skift skjer i høyt tempo, gir utstillingen innblikk i hvordan unge tegnere forholder seg til både tradisjonelle teknikker og nye medier. Flere av kunstnerskapene beveger seg i grenselandet mellom analoge og digitale prosesser, mens andre viderefører og omformer tegningens klassiske uttrykk. Slik søker vi å synliggjøre hvordan tegningens form- og materialforståelse kontinuerlig forhandles og fornyes. Tematisk retter kunstnerne oppmerksomheten mot et bredt spekter av problemstillinger, som identitet, kropp, tilhørighet, natur, mytologi, sosialt liv, teknologi og fremtidsforestillinger. Deres arbeid bærer preg av både fabulerende, poetiske og analytiske tilnærminger, og samlet vil de utgjøre et mangfold av perspektiver som speiler en generasjon i bevegelse.

Enter Art Fair

Sebastian Helling, Peter Mohall, Andrea Scholze

For Enter Art Fair, the gallery presents a focused dialogue between Oslo-based artists Sebastian Helling, Andrea Scholze, and Peter Mohall. The presentation centers on painterly gesture and the brushstroke within painting and sculpture. Helling’s large-scale paintings are defined by direct, forceful, immediate brushwork. Drawing on abstraction and neo-expressionism, his canvases foreground gesture and the raw intensity between artist and canvas. Mohall’s paintings push the brushstroke into sculptural territory. Using tempera on jute together with cast, replicated brushstrokes in acrylic, he builds structured surfaces that move between image and object. In his works, the stroke becomes form, foregrounding abstraction and shifting attention to color, form, and texture. Scholze’s roughly shaped ceramics, have strong expressive painterly qualities, Her tactile surfaces emphasize vulnerability, both physically and emotionally. Where Helling and Mohall externalize gesture in paint, Scholze embeds it in the body of the figure. Together, the three artists engage in a dialogue on contemporary Nordic painting and material presence, examining gesture as structure, surface, and psychological state. -- Founded in 2019, Enter Art Fair has grown steadily in scale, ambition, and international relevance. Today, the fair is recognised as a key entry point to the Scandinavian art market and a destination on the global art calendar, welcoming collectors, institutions, art professionals, and visitors from across Europe, the Americas, Africa, Asia, and the Middle East. Enter Art Fair is held at Lokomotivværkstedet, Copenhagen, DK.

TRYKKNÅ

Gunnveig Nerol

International print exhibition Internasjonal grafikk utstilling

Malerinne

Sofonisba Anguissola, Artemisia Gentileschi, Lavinia Fontana, Clara Peeters, Judith Leyster

Ved hjelp av bevisste strategier oppnådde flere kvinner i Italia og Nord-Europa rundt 1600 å etablere seg som vellykkede kunstnere. Dette på tross av at kunstneryrket var mannsdominert. Utstillingen fokuserer på hvordan disse kvinnene arbeidet som kunstnere. Den presenterer de ulike formene for kunstnerisk opplæring som kvinnene hadde tilgang til – fra opplæring i familiens verksted (særlig fra far til datter) til selvlærte metoder, laugsopplæring i Nord-Europa, utdanning i klostre og, sjeldnere, en formell akademisk utdanning. Accademia di San Luca i Roma var lenge forbeholdt mannlige kunstnere, men begynte å ta opp kvinner på slutten av 1500-tallet. På bakgrunn av utdanning og motivvalg gir utstillingen en ny inngang til å forstå både utfordringene og prestasjonene til tidlige kvinnelige kunstnere. Utstillingen viser blant annet verk av Sofonisba Anguissola, Artemisia Gentileschi, Lavinia Fontana, Clara Peeters og Judith Leyster, og gir en sjelden mulighet til å utforske en mindre kjent del av kunsthistorien – en periode der kvinnelige kunstnere skapte betydelige verk i et felt dominert av menn. Prosjektet er et samarbeid mellom Galleria Borghese i Roma og Nasjonalmuseet.

Malerinne

Sofonisba Anguissola, Artemisia Gentileschi, Lavinia Fontana, Clara Peeters, Judith Leyster

Utstillingen fokuserer på hvordan disse kvinnene arbeidet som kunstnere. Den presenterer de ulike formene for kunstnerisk opplæring som kvinnene hadde tilgang til – fra opplæring i familiens verksted (særlig fra far til datter) til selvlærte metoder, laugsopplæring i Nord-Europa, utdanning i klostre og, sjeldnere, en formell akademisk utdanning. Accademia di San Luca i Roma var lenge forbeholdt mannlige kunstnere, men begynte å ta opp kvinner på slutten av 1500-tallet. På bakgrunn av utdanning og motivvalg gir utstillingen en ny inngang til å forstå både utfordringene og prestasjonene til tidlige kvinnelige kunstnere. Utstillingen viser blant annet verk av Sofonisba Anguissola, Artemisia Gentileschi, Lavinia Fontana, Clara Peeters og Judith Leyster, og gir en sjelden mulighet til å utforske en mindre kjent del av kunsthistorien – en periode der kvinnelige kunstnere skapte betydelige verk i et felt dominert av menn. Prosjektet er et samarbeid mellom Galleria Borghese i Roma og Nasjonalmuseet.

Vi tar streken på alvor

Tegnerforbundet 110 år: Vi tar streken på alvor

I 2026 markerer Tegnerforbundet sitt 110-årsjubileum med et program som undersøker tegnekunstens historiske røtter, samtidige praksiser og fremtidige mulighetsrom. Jubileumsåret vil synliggjøre både kontinuitet og fornyelse i tegnefeltet – fra etablerte, langvarige kunstnerskap til nye og eksperimentelle uttrykk. Som del av markeringen presenterer Tegnerforbundet en større jubileumsutstilling der bredden av dagens tegnekunst står sentralt. Utstillingen løfter frem hele spekteret av uttrykk, metoder og perspektiver som preger medlemsmassen. Tegnerforbundets medlemmer utgjør en særegen og mangfoldig krets, fra avistegnere og illustratører til visuelle kunstnere som arbeider eksperimentelt og konseptuelt. Denne variasjonen danner et rikt og levende bilde av hva tegning er – og hva tegning kan bli. Tegnerforbundet ønsker med jubileumsutstillingen å vise frem dette mangfoldet av stemmer og praksiser. Her vil tradisjonelle tegneredskaper møte digitale prosesser, og håndverksbasert arbeid vil stå side om side med teknologiske og hybridiserte tilnærminger. Gjennom denne bredden vil utstillingen tydeliggjøre hvordan tegnekunsten i dag er i kontinuerlig bevegelse. Ved å samle et så bredt spekter av praksiser, ønsker Tegnerforbundet å markere hva organisasjonen har vært og hva som preger den i dag og i tiden som kommer. Vi er stolte av å kunne ta streken på alvor sammen med alle våre medlemmer, uavhengig av uttrykk, medium, tematikk eller arbeidsmetode. I jubileumsåret 2026 vil dette mangfoldet stå tydelig frem, og sammen vil tegnerne gi et helhetlig og vitalt bilde av tegnekunsten i dag.

Material Shifts

Ane Mette Hol, Brad Kronz, Diane Simpson, Germain Ngoma, Jean-Luc Moulène, Kaare Ruud, Katinka Bock, Miho Dohi, Mungo Thomson, Rhea Dillon, Stein Rønning, Vincent Fecteau

Denne høsten presenterer Astrup Fearnley Museet en stor internasjonal gruppeutstilling om skulptur i samtidskunsten. Utstillingen tar i bruk alle salene i museets utstillingsbygg, og samler et omfattende utvalg arbeider fra de siste tiårene.

Adrián Villar Rojas

Adrián Villar Rojas

Adrián Villar Rojas’ praksis kan forstås som en konstellasjon av John von Neumann-verdener: Som selvpromoterende og selvmodifiserende økosystemer som oppstår, utvikler seg og forsvinner igjen over hele planeten. I likhet med de selvkopierende probene som astrobiologien teoretiserer om – maskiner som lander i et nytt miljø, absorberer dette miljøet, materialer og betingelser, og genererer et avvikende avkom – ankommer, muterer og utvikler Villar Rojas’ prosjekter seg til ny virkelighet. Ingen av disse verdenene kan noensinne sees samlet. Intet menneske kan ha den fullstendige oversikten. I løpet av de siste to tiårene har Villar Rojas’ installasjoner «landet» i Buenos Aires, Yangji-ri, Kalba, Athen, Seto, Shanghai, Seoul, Vallée de Joux, Aspen og mange andre steder. Verkene absorberer hver gang stedets arkitektur, geologi, klima, dets institusjonelle metabolisme og politiske forhold. Det som kommer til syne er ikke et kunstverk, men en økologi – en selvskapende organisme bestående av jord, fuktighet, temperaturskifter, digitale simuleringer, insekter, sopp, mose, kasserte gjenstander, menneskelig samarbeid og tid. Disse installasjonene reiser ikke; de forplanter seg. De brytes ned på stedet, eller bare fragmenter overlever og gjenbrukes i senere verdener. Arkivet deres er spredt, ikke-kontinuerlig og grunnleggende ufullstendig. Det globale korpuset til disse praksisene eksisterer, men aldri som et panorama – kun som spredte, ikke-samordnede verdener som improviserer seg fram i ulike hastigheter.

Pushwagner

Hariton Pushwagner

Hariton Pushwagner (1940 – 2018) skapte et enestående kunstnerisk univers, hvor det moderne livet og dystopiske framtidsvisjoner spilte seg ut i tegning, maleri, grafikk og friser.

Ole Jørgen Ness

Ole Jørgen Ness

I 2017 mottok Nasjonalmuseet en betydelig gave fra kunstneren Ole Jørgen Ness. Gaven har, som Ness' kunstnerskap for øvrig, høy kompleksitet. Kunstverkene belyser hvordan vi lever i dag, hva som former oss, hvilke verktøy vi har for å uttrykke oss, samt hvilken betydning kunstens rolle har i samfunnet. Ness oppfatter kunsten som et «levende vesen». Han utforsker forholdet mellom sinn og materie, natur og kultur, og mellom enkeltindividets og kollektivets eksistensielle ansvar. I kunsten hans ligger det mange lag av dypere mening. En framtredende metaforisk figur, er den utryddede tasmanske pungulven – et «annerledes» og utemmelig individ som ble demonisert og tilintetgjort under kolonitiden. Utstillingen viser også den monumentale tegningen Skisse for et århundre (2005) for første gang siden den ble utstilt i Nasjonalgalleriet i 2005. Den fyller vegghøyden og strekker seg opp til 26 meter langs veggen og rommer et kosmos med mytiske vesener, fabler og romerske guder. Tegningen er en reaksjon mot en ensidig, postmoderne intellektualisme. Som motvekt ønsket Ness å skape et overveldende og dynamisk verk som kombinerte historiske referanser med personlige opplevelser. I forbindelse med utstillingen utgis det en større katalog som gir en dypere forståelse av verkene og temaene som kunstneren har arbeidet med gjennom flere tiår. Dette blir den første store utstillingen med Ole Jørgen Ness' kunst siden 2012, og den gir et unikt innblikk i hans fascinerende kunstnerskap.

Separatutstilling

Gunnveig Nerol