Søylerommet

Firelei Báez, Louise Bourgeois, Mark Bradford, Roni Horn, Suzanne Jackson, Simone Leigh, Wangechi Mutu, Maja Ruznic, Shahzia Sikander, Sarah Sze, TARWUK

Ordet fragmentering dukker hyppig opp i dagens ordskifte. Det brukes til å beskrive en verden preget av alt fra politisk polarisering og oppløste fellesskap, til utspekulerte algoritmer som hensetter oss i en tilstand av konstant distraksjon. Samtidig er fragmentering en sentral strategi i kunsten med røtter i avantgardens collager og montager. I denne utstillingen med verk fra The Fredriksen Family Collection undersøkes fragmentering som tema og teknikk i den globale samtidskunsten. Helt konkret dreier det seg om kunstnere som bryter opp en helhet, for deretter å sette fragmentene sammen til nye uttrykk. Her møter man verk som har blitt til gjennom klipping, sliping, bretting, teiping, liming, sampling og bruk av flokkalgoritmer. Fragmentene brukes til å skape alternative fortellinger om alt fra historieskriving og identitet, til vår medieteknologiske hverdag. Hos Firelei Báez settes sporene etter den transatlantiske slavehandelen sammen til nye, mer håpefulle mytologier. Wangechi Mutu dekonstruerer framstillingene av afrikanske kvinner i mote- og pornoblader og omskaper dem til kyborgaktige vesener. Roni Horn lar på sin side tilsynelatende motsetninger i kjønn, materialer og sted møtes i en androgyn sensibilitet. Og hos Sarah Sze samles skjermkulturens fragmenterte oppmerksomhet i bilder preget av et intrikat medieøkologisk samspill.

Astrup Fearnley-samlingen

Nina Beier, Julia Rommel, Kara Walker, Synnøve Anker Aurdal, Olav Christopher Jenssen, Robert Grosvenor, Klara Lidén

En utstilling med nye verk, anskaffet i løpet av de fem siste årene, kjente klassikere og ikoniske verk fra Astrup Fearnley-samlingen

Astrup Fearnley-samlingen

Nina Beier, Julia Rommel, Kara Walker, Synnøve Anker Aurdal, Olav Christopher Jenssen, Robert Grosvenor, Klara Lidén

En utstilling med nye verk, anskaffet i løpet av de fem siste årene, kjente klassikere og ikoniske verk fra Astrup Fearnley-samlingen. Astrup Fearnley-samlingen er en av Europas ledende samlinger av internasjonal samtidskunst med omkring 1 500 verk. I museet aktiveres samlingen jevnlig gjennom nye presentasjoner der utvalgte verk inngår i nye konstellasjoner og sammenhenger. Denne våren vil en rekke nyanskaffelser bli presentert for museets besøkende. Innkjøpene viser hvordan Astrup Fearnley-samlingen stadig utvides med nye kunstneriske posisjoner, men også hvordan samlingen fortsetter å gå i dybden på kunstnerskap som museet har en lang tilknytning til. I denne presentasjonen vises flere nye innkjøp, slik som Nina Beiers Fleet (2024), Julia Rommels Crafter's Choice (2024) og Kara Walkers A Burial at the Artist's Country Estate (2022). Disse presenteres sammen med Synnøve Anker Aurdals Fossen (1984–89) og Olav Christopher Jenssens Once, Thirtyfirst Time (1996) – verk og kunstnere som allerede assosieres med samlingen. Andre nyere ervervelser, som Robert Grosvenors skulpturelle installasjon Untitled (2022) og Klara Lidéns Verdebelvedere (2024) og Verdebelvedere Exit (2024), vises for første gang på museet. Astrup Fearnley-samlingen bygger videre på samlingen til museets grunnlegger Hans Rasmus Astrup, som allerede tidlig på 1960-tallet kjøpte sine første verk. Samlingen har siden vært i stadig utvikling ved å til en hver tid følge aktive og aktuelle kunstnerskap som reflekterer samfunnet vi lever i. De ulike verkene er på mange måter tidsvitner om kulturelle, sosiale og politiske spørsmål, men som likevel innehar en tidløs nerve.

Kopiens verdi

Ludvig Karsten, Hans Heyerdal, H.J.F. Berg

Kan man skape noe nytt ved å kopiere? I denne utstillingen får du se kunstverk og arkivmateriale fra 1800-tallet som sjelden eller aldri har vært vist, fra små miniatyrer og detaljerte grafikkarbeider til malerier og marmorskulpturer. Gjennom tidene har begrepet «kopi» rommet langt mer enn en ren gjengivelse. Kunstnere gjenga ofte originalverk i andre medier – et maleri som ble til et kobberstikk, en skulptur som ble til en tegning. På den måten oppsto nye, selvstendige verk, som en omsorgsfull og profesjonelt utført bearbeidelse av originalen. Kopiering var lenge en obligatorisk del av kunstutdannelsen. Før studenter fikk tegne etter en levende modell, måtte de kopiere etter andres verk, med et mål om å skape en troverdig gjengivelse. I Nasjonalgalleriet's besøksprotokoll kan man se at både amatører og kjente kunstnere søkte om å få kopiere foran originalene i utstillingssalene. Kunstnerne brukte originale kunstverk ikke bare som en øvelse, men for å gi motivet et personlig preg. Mange kunstnere investerte mye arbeid i å kopiere et verk også for å tilgjengeliggjøre dem, gjennom håndlagde kopier eller ved å bruke ulike teknikker for mangfoldiggjøring. For eksempel fant amatørkunstneren Emma Dahl en ny levevei ved å kopiere malerier etter at hun sluttet som profesjonell musiker. Behovet for felles visuelle referanser og preferanser var like selvsagt på 1800-tallet som det er i dag. For dem som ikke hadde mulighet til å reise og oppleve originalene, ble gjengivelser i bøker, plansjer eller magasiner en døråpner til kunstverden. På den måten er kopier en sentral del av kunsthistorien fordi de ble gjengitt og delt. I utstillingen får du se verk som sjelden eller aldri før har blitt vist, blant annet hvordan kunstnere som Ludvig Karsten, Hans Heyerdal og H.J.F. Berg kopierte renessansens og barokkens mestere. Du får også et innblikk i hvordan 1800-tallets kunstnere kopierte andre kunstverk, og hvordan kopiering for noen ble starten på en ny karriere.

Kopiens verdi

Kopiens verdi

Dance Dance Revolution: Oslo

Afrang Nordlöf Malekian

UKS is proud to announce our first large-scale institutional commission of social practice in collaboration with KORO (Public Art Norway). Dance Dance Revolution: Oslo is the first Norwegian commission by Iranian-Swedish artist Afrang Nordlöf Malekian (b. 1995, Sweden). The research based participatory performance traces the network of Iranian home parties in Oslo – informal social meetings known as mehmani. These gatherings, featuring gender-fluid dance tracing back to 18th-century Qajar-era Iran, unfold a life-affirming political resistance to and critique of the Iranian regime and other imperial powers. Following the 1979 Iranian Revolution, which banned dance music, the soundtracks for mehmani were mainly produced by Iranians in exile. Throughout 2026, Nordlöf Malekian will engage with Iranian social dance, music and food practices in Oslo that shape these migratory home parties across generations. The participatory research process will culminate in collective choreographic scores through video games, interactive sculptures and screenings. Drawing on the decorative, hyper-commercial and kitschy aesthetics of mehmani, the scores reorient prohibitive nationalist traditions through speculative forms of world-making. Dance Dance Revolution: Oslo is an invitation to think through what has come to be defined as ‘political’ or ‘progressive’ through play and performance.

BOOM!

Kva gjorde babyboomen med arkitekturen? «BOOM!» er laga for både barn og vaksne, og her kan du ta på alt! Du kan teikne, bygge og leike. Utstillinga viser korleis babyboomen påverka arkitekturen i etterkrigstida, og inneheld ein installasjon du sjølv kan vere med på å forandre. Frå 1940 til 1970 opplevde Noreg eit av dei største demografiske skifta i moderne tid: babyboomen. Barn i alle aldrar fylte opp skular, leilegheiter og byrom. Den moderne velferdsstaten sette barnepolitikk i sentrum, og byplanar og bustadprosjekt blei utforma med barn i tankane. Arkitektur blei sett på som eit viktig verktøy for å forme og oppdra morgondagens borgarar. For mange arkitektar var design for barn noko nytt å bryne seg på – ein stad for nytenking og eksperimentering. Søkelyset på barn endra samtidig måten arkitektar tenkte om og designa for vaksne på. I utstillinga kan du sjå teikningar, fotografi og historiske filmklipp i tre utstillingsrom i Nasjonalmuseet – Arkitektur: I Buchersalen er det stilt ut teikningar og fotografi, i Hvelvet blir det vist historiske filmklipp, og i Paviljongen er det ein installasjon som du kan vere med på å endre. I tillegg er det verkstader og aktivitetar. Bestill besøk med skular og barnehagar her: omvisninger@nasjonalmuseet.no

OFFICE HOURS / KONTORTID

Tired of expensive coffee and noisy cafés? Need a bit of body doubling to get started? Join us for our new, monthly co-working session at UKS, on the second Wednesday of every month! We offer free coffee and tea, designated quiet zones and no requirement for small talk – unless you feel like it.

Wenche Selmer. Hva kan du unnvære?

Wenche Selmer, Jens Selmer

Wenche Selmer dyrket idealet om et rikt liv med enkle midler, og perfeksjonerte ideen om den norske hytta: nøktern, nyttig og tilpasset stedet. Utstillingen viser den norske arkitekten Wenche Selmers (1920–1998) arbeider, ofte tegnet og tenkt sammen med mannen Jens Selmer (1911–1995). For henne var hytta mer enn en byggeoppgave. Den ble et ideal for arkitekturen generelt og en metafor for det enkle, gode livet. Wenche Selmer utviklet et særegent arkitekturspråk som var både poetisk og sjenerøst, samtidig som det var nærmest nådeløst nøkternt. Hun omtalte gjerne egne prosjekter som uvesentlige. Bak fasadene til det hun kalte «det lille trehuset», var prosjektene umiskjennelig moderne, med åpne og effektive planløsninger uten korridorer og en arealbruk kokt ned til det vesentligste. Studier av lokal byggeskikk, møysommelig kartlegging av tomten, og innlevelse i byggeoppgaven og menneskene som skulle bo der, var sentrale verdier i Selmers tilnærming. Hun omfavnet idealet om et rikt liv med enkle midler. «Hva kan du unnvære?» spurte hun både klienter og studentene hun underviste ved Arkitekthøgskolen i Oslo, med etterkrigstidens ressursknapphet og en gryende miljøbevissthet som bakteppe. Spørsmålet er også aktuelt i dag. Voksende hytter og hyttefelt, med stadig mer omfattende infrastruktur, har bidratt til nedbygging av norsk natur. Mot dette står Wenche og Jens Selmers vakre og minimale trehytter som både forbilder og motsats i norsk hyttehistorie.

Ikke vær redd. En utstilling om døden

Nan Goldin, Adolph Tidemand, Sandra Mujinga, Iver Jåks, Utagawa Hiroshige, Fin Serck-Hanssen, Maria Pasenau, Sverre Fehn

Utstillingen inviterer til å reflektere over hvordan døden former livet – og hvordan kunsten kan hjelpe oss med å forstå døden. Du får se kunstverk av blant andre Nan Goldin, Adolph Tidemand, Sandra Mujinga, Iver Jåks, Utagawa Hiroshige, Fin Serck-Hanssen, Maria Pasenau og Sverre Fehn. Vi mennesker har døden til felles, men vidt forskjellige syn på hva som skjer med oss når vi dør. Hvordan vi forholder oss til døden påvirkes av tiden vi lever i, livssyn, kultur og erfaringer. I «Ikke vær redd. En utstilling om døden» får du oppleve rundt hundre verk fra Nasjonalmuseets samling. Ikke alle verkene handler direkte om døden, men vises for å lage nye forbindelser, på tvers av epoker og uttrykk. Her er de iscenesatt i en utstillingsarkitektur av scenograf og skulptør Théo Demans, som gir en opplevelse utenom det vanlige.

Nimble Weavers

Ase Brunborg Lie

Hvordan blir verdien omgivelsene våre har for oss påvirket av kontinuerlige endringer i landskapet? Hvilken rolle og agens føler de som bor i landskapet at de har? Hvordan forhandler vi tilhørighet og motstridende syn på naturens verdi innenfor moderne energilandskap? (...)

Ase Brunborg Lie Nimble Weavers

Ase Brunborg Lie

Hvordan blir verdien omgivelsene våre har for oss påvirket av kontinuerlige endringer i landskapet? Hvilken rolle og agens føler de som bor i landskapet at de har? Hvordan forhandler vi tilhørighet og motstridende syn på naturens verdi innenfor moderne energilandskap? (...)

Asta Nørregaard. Sannhet og skjønnhet

Asta Nørregaard

Gjennom framstillinger av personer fra næringsliv, vitenskap og kultur, og av mennesker som engasjerte seg i kvinners rettigheter, ble Asta Nørregaard sin tids mest anerkjente portrettmaler.

Sophia Sørholt

Sophia Sørholt

Sannhet og skjønnhet

Asta Nørregaard

Drømmer vi glemmer

Victoria Oetker Forsberg

Avgangsutstillingen 2026

Camilla Bahnsen, Julie Barfod, Catriona Grace Beckett, Joanna Helen P. Blanckaert, Zida Bruun, Alice Darby, Lone Sigmond Eivindsdottir, Franciska Eliassen, Aljosa Erakovic, Anders Hagen, Moa Hjärtström, Matias Kiil, Lukas Sødahl Moland, Anna Näumann, Manos Saklas, Gloriya Talebi, Carla Wedderkopp, Yanina Zaichanka

Kunstakademiet ved Kunsthøgskolen i Oslo presenterer avgangsutstillingen for Master i billedkunst.

over under gjennom farge

Ingunn S. Ystad

Ingunn Ystads malerier utvikles billedflaten gjennom en prosess basert på lagdeling, repetisjon og forskyvning. Strøkene etablerer en rytmisk struktur der motivet ikke fremtrer som et fast punkt, men som noe som kontinuerlig forskyves og holdes åpent. Rommet i maleriene bygges ikke gjennom tradisjonell perspektivisk illusjon, men oppstår i relasjonene mellom fargene. Fargen fungerer både som overflate og dybde: den kan trekke flaten frem eller skyve den tilbake, skape tetthet eller åpenhet. Transparente lag lar underliggende strøk forbli aktive, slik at rommet fremstår som ustabilt og i bevegelse, som noe som stadig etableres på nytt. I denne utforskningen av farge som romlig erfaring kan arbeidene sees i forlengelse av Mark Rothkos maleri, hvor fargen ikke beskriver rom, men selv er rom. I denne forstand kan arbeidene også leses i lys av Maurice Merleau-Pontys forståelse av persepsjon, hvor rom ikke er noe fast, men noe som oppstår i møtet mellom betrakter og verk. Bildene etablerer ikke én samlet romlighet, men et felt av samtidighet, der flere visuelle retninger eksisterer parallelt. Det som ligger over, under og gjennom, danner ikke en hierarkisk orden, men et dynamisk spenningsfelt. Fargen bærer bevegelsen i bildet, og organiserer hvordan blikket vandrer, stopper opp og forskyves. Draperiene fungerer som romlige intervensjoner som både avgrenser og åpner utstillingsrommet. De skaper passasjer for blikk og kropp, og inngår i en utvidet forståelse av maleriet, hvor farge, lys og materiale virker sammen. Her oppstår en dialog mellom verk og rom, der betrakterens bevegelse blir en del av erfaringen. Utstillingen undersøker hvordan farge kan fungere som en bærende struktur for rom og bevegelse over tid – noe som trer frem, forskyves og fortsetter å virke i det som er over, under og gjennom.

Mysterier

Ingvild Eiring

I Ingvild Eirings dioramaer åpner det seg små, lukkede verdener – ladet med fortelling, stemning og en nesten foruroligende grad av detaljrikdom. I utstillingen Mysterier inviteres vi inn i interiører og tablåer befolket av antropomorfe mus, plassert i scener som balanserer mellom det hjemlige og det gåtefulle. Eiring arbeider innenfor en tradisjonell dioramaform, historisk knyttet til fremstillinger av monumentale hendelser og nasjonale narrativ. Hos henne forskyves dette perspektivet: de store historiene erstattes av intime, sanselige og ofte tvetydige fortellinger. Inspirert av viktoriatidens estetikk, populærkulturelle referanser og filmatiske virkemidler, skaper hun rom som fremstår både tidløse og presist situerte. Flere av arbeidene henter impulser fra kunstnerens egen bakgrunn i Nord-Norge og Nord-Østerdalen. Her veves elementer av lokal historie, overtro og folkelig mystikk sammen til scener som oppleves både gjenkjennelige og fremmede. Det er en verden der det hverdagslige rommer noe uuttalt – en antydning om at noe har skjedd, eller er i ferd med å skje. Ingvild Eiring arbeider for tiden med en utforskning av kulturarv, slektsfortellinger og myter, historiske hendelser og egne minner. Ved siden av de mer omfattende dioramaene skaper hun også mindre karakterstudier og kunstnerportretter, som gir rom for nærgående observasjon av individets uttrykk og historier. Alt er trist deiligt trist (2024) er et diorama inspirert av fortellinger om sykdom og frykt i etterkrigstidens Norge. Handlingen er lagt til 1950-tallets polioepidemi, der angsten for smitte preger hjemmet og hverdagen. Sykdommen gis en form lånt fra Theodor Kittelsens Pesta-skikkelse – en usynlig trussel som kan snike seg inn gjennom en åpen dør. Interiøret er hentet fra en slektsgård i Østerdalen. Kulingvarsel (2026) er Eirings første utendørs diorama inspirert av oppveksten i nord, der skoleveien følger havet gjennom mørketid og uvær. Tittelen viser til værmeldingen som lød fra radioen hver morgen – en varsling som satte rammen for dagens ferd. Scenen formidler en lang og krevende reise, ofte tilbakelagt med spark, men også en opplevelse av stillhet, natur og en egen form for magi langs fjell og sjø. Alle elementer i dioramaene er utført for hånd. Eiring arbeider på tvers av teknikker og materialer: hun syr, broderer, strikker og modellerer, bygger møbler og interiører, og skaper selv de små kunstverkene som inngår i scenene. Denne materialbevisstheten gir arbeidene en fysisk tyngde som står i kontrast til deres beskjedne format. Samtidig åpner miniatyren for en utvidet forestillingsverden, slik den franske filosofen Gaston Bachelard (1884-1962) beskriver; et lite rom som rommer erfaringer av tid, minner og drøm. Han poengterer at hus tilbyr beskyttelse. Rommene til et hus er bebodde plasser. Derfor har de lite å gjøre med geometri eller arkitektur. Hver plass og hver gjenstand har minner og mening på grunn av alle tingene de har vært vitne til. Eiring har selv beskrevet dioramaet som en form for stumfilm: et frosset øyeblikk hvor betrakteren ledes gjennom fortellingen via komposisjon, lys og detalj. I dette stille rommet aktiveres publikums egen forestillingsevne – det er opp til oss å fylle tomrommene, tolke relasjonene og fullføre historien. Dette er Eirings andre utstilling på K-U-K. Med Mysterier utdyper hun sitt særegne univers – der det intime formatet rommer fortellinger som strekker seg langt utover sine fysiske grenser.

Beatriz González

Beatriz González

En retrospektiv utstilling med den colombianske kunstneren Beatriz González. Med over 150 verk, er utstillingen en omfattende presentasjon av den innflytelsesrike kunstnerens praksis, fra 1960-tallet til i dag.

Sverre Bjertnæs

Sverre Bjertnæs

Sommeren 2026 har vi gleden av å presentere en utstilling med Sverre Koren Bjertnæs. Sverre representerer en sentral posisjon i norsk samtidskunst, og hans arbeider er kjent for å kombinere klassisk malerisk håndverk med personlige og ofte intense motivkretser. Hans kunst kretser rundt menneskelige relasjoner, sårbarhet og eksistensielle erfaringer, og bærer ofte preg av selvbiografiske referanser og kunsthistoriske spor. I møte med de øvrige kunstnerne i sommerutstillingen får hans figurative uttrykk nye resonanser.

MØBLER og MALERIER

Jeanette Lafontine

US Consulate

Mari Amman

Maleriutstilling

Gunnveig Nerol

Painting

Open Call Studio

Atelier Nords lyd- og redigeringsstudio er et kostnadsfritt tilbud til profesjonelle billedkunstnere med behov for å arbeide med bevegelige bilder, lyd eller nettbaserte prosjekter. Studioet er tilrettelagt for profesjonell arbeidsflyt. Vi tilbyr arbeidsopphold på fire uker om gangen for å gi brukerne våre muligheten til å arbeide med lengre prosjekter, og for å legge til rette for en mer sammenhengende og konsentrert arbeidsflyt. Vi lyser ut fem arbeidsopphold i periodene august til desember 2026. Søknadsfrist: Torsdag 30. april 2026, kl. 23:59.

Nora Joung

Nora Joung

Olaf Tønnesland Hodne

Olaf Tønnesland Hodne

Nayara Leite & Kaeto Sweeney

Nayara Leite, Kaeto Sweeney

Halvor Rønning

Halvor Rønning

Seperatutstilling

Olaf Tønnesland Hodne

Lys fra løse kanter

Marie Buskov

In Between the World

Lin Wang

UNG tegning NÅ!

UNG tegning NÅ!

June Kittelsen, Bella Fasmer, Likrot, Solfrid Elise Lindblom, Ghazaal Nasiri, Hanna Undlien, Erlend Peder Kvam, Suzannah Rehell Øistad, Sigurd Grøndahl, Faezeh Valadan, Marie Skibenes Botilsrud, Even Esperø Nybakken

Med UNG tegning NÅ! vil Tegnerforbundet undersøke hva som rører seg blant den yngre generasjonen av tegnere. Utstillingen har blitt til gjennom en juryert open call, og den presenterer et utvalg kunstnere som på ulikt vis undersøker og utvider forståelsen av hva tegning kan romme i dag. I møte med en kunstverden der teknologiske, materielle og konseptuelle skift skjer i høyt tempo, gir utstillingen innblikk i hvordan unge tegnere forholder seg til både tradisjonelle teknikker og nye medier. Flere av kunstnerskapene beveger seg i grenselandet mellom analoge og digitale prosesser, mens andre viderefører og omformer tegningens klassiske uttrykk. Slik søker vi å synliggjøre hvordan tegningens form- og materialforståelse kontinuerlig forhandles og fornyes. Tematisk retter kunstnerne oppmerksomheten mot et bredt spekter av problemstillinger, som identitet, kropp, tilhørighet, natur, mytologi, sosialt liv, teknologi og fremtidsforestillinger. Deres arbeid bærer preg av både fabulerende, poetiske og analytiske tilnærminger, og samlet vil de utgjøre et mangfold av perspektiver som speiler en generasjon i bevegelse.

Enter Art Fair 2026

Sebastian Helling, Peter Mohall, Andrea Scholze

For Enter Art Fair, the gallery presents a focused dialogue between Oslo-based artists Sebastian Helling, Andrea Scholze, and Peter Mohall. The presentation centers on painterly gesture and the brushstroke within painting and sculpture. Helling’s large-scale paintings are defined by direct, forceful, immediate brushwork. Drawing on abstraction and neo-expressionism, his canvases foreground gesture and the raw intensity between artist and canvas. Mohall’s paintings push the brushstroke into sculptural territory. Using tempera on jute together with cast, replicated brushstrokes in acrylic, he builds structured surfaces that move between image and object. In his works, the stroke becomes form, foregrounding abstraction and shifting attention to color, form, and texture. Scholze’s roughly shaped ceramics, have strong expressive painterly qualities, Her tactile surfaces emphasize vulnerability, both physically and emotionally. Where Helling and Mohall externalize gesture in paint, Scholze embeds it in the body of the figure. Together, the three artists engage in a dialogue on contemporary Nordic painting and material presence, examining gesture as structure, surface, and psychological state. -- Founded in 2019, Enter Art Fair has grown steadily in scale, ambition, and international relevance. Today, the fair is recognised as a key entry point to the Scandinavian art market and a destination on the global art calendar, welcoming collectors, institutions, art professionals, and visitors from across Europe, the Americas, Africa, Asia, and the Middle East. Enter Art Fair is held at Lokomotivværkstedet, Copenhagen, DK.

Enter Art Fair

Sebastian Helling, Peter Mohall, Andrea Scholze

For Enter Art Fair, the gallery presents a focused dialogue between Oslo-based artists Sebastian Helling, Andrea Scholze, and Peter Mohall. The presentation centers on painterly gesture and the brushstroke within painting and sculpture. Helling’s large-scale paintings are defined by direct, forceful, immediate brushwork. Drawing on abstraction and neo-expressionism, his canvases foreground gesture and the raw intensity between artist and canvas. Mohall’s paintings push the brushstroke into sculptural territory. Using tempera on jute together with cast, replicated brushstrokes in acrylic, he builds structured surfaces that move between image and object. In his works, the stroke becomes form, foregrounding abstraction and shifting attention to color, form, and texture. Scholze’s roughly shaped ceramics, have strong expressive painterly qualities, Her tactile surfaces emphasize vulnerability, both physically and emotionally. Where Helling and Mohall externalize gesture in paint, Scholze embeds it in the body of the figure. Together, the three artists engage in a dialogue on contemporary Nordic painting and material presence, examining gesture as structure, surface, and psychological state. -- Founded in 2019, Enter Art Fair has grown steadily in scale, ambition, and international relevance. Today, the fair is recognised as a key entry point to the Scandinavian art market and a destination on the global art calendar, welcoming collectors, institutions, art professionals, and visitors from across Europe, the Americas, Africa, Asia, and the Middle East. Enter Art Fair is held at Lokomotivværkstedet, Copenhagen, DK.

Noen ting Forblir

Annelen Røe, Eskil Bast

I utstillingen Noen ting Forblir undersøker Eskil Bast & Annelen Røe tematikk knyttet til affeksjon og minner gjennom analoge, fotografiske prosesser. Gjennomgående i arbeidene undersøkes fotografiets rolle og oppgave som et verktøy vi bruker for å bevare minner. Samtidig kan motiver og utsnitt hentet fra steder som betyr noe for enkeltmennesket og som ofte er dokumentert eller fotografert - bidra til uekte, forvrengte eller romantiserte minner, som ikke nødvendigvis ligger så nært en sannhet vi ofte knytter til fotografiet.

Camille Norment: Wonderful, Marvelous

Camille Norment

I utstillingen Wonderful, Marvelous inviteres publikum inn i et rom fylt med lyden av en svevende kvinnestemme og sonisk lyd. Man fornemmer bruddstykker av gjenkjennelige sanger som fanger tidsånden fra 1940-tallet. Musikken handler tilsynelatende om kjærlighet, begjær og til tider fredfull optimisme. Samtidig skjuler sangene politiske undertoner og en følelse av desillusjon, drevet av et ønske om frigjøring. Et generativt lydlandskap av sang og sonisk feedback Den eteriske sangen virvler langsomt gjennom utstillingslokalet. Her glir den over i en gjenlydende sonisk feedback, skapt av diskrete mikrofoner som fanger opp de kroppsløse stemmene. Gjenkjennelige melodier abstraheres til enkle akkorder. Sakte avslører disse toner som hinter til melodien, men som holdes akkurat utenfor rekkevidde. Atmosfæren lever i sine bølger, dønninger og bittersøte tonale ord som utfordrer grensene mellom skjønnhet og smerte, forsterket av disharmonisk feedback. Besøkende vandrer rundt i dette generative lydlandskapet og påvirker dermed uunngåelig den akustiske responsen, samtidig som de fanges i den forførende spenningen mellom sang og feedback. Begjær, uoppfylte lengsler og makt som historiske paralleller til nåtiden Camille Norment har lenge vært fascinert for myten om sibyllen fra Cuma, som fungerer som et narrativt bakteppe for verket. Etter å ha blitt kurtisert av en gud, fikk sibyllen innvilget evig liv. Da hun avviste hans seksuelle tilnærmelser, ble hun nektet evig ungdom. Slik svant hun hen, generasjon etter generasjon, inntil hun ble plassert i en krukke hvor hun fortsatte å visne helt til kun stemmen hennes var igjen. Da denne kvinnen, en av historiens største profetinner, ble spurt om hva hun ønsket seg, ville hun bare ha en slutt på ønsket hun en gang fikk oppfylt. I Wonderful, Marvelous er ikke formålet å gjenfortelle myten. Derimot fungerer den som en fortelling som trekker historiske paralleller til nåtidens spenninger. Dagens globale uro speiler historiens virvlende sykluser, der makten simulerer begjær og falsk oppfyllelse, noe som til syvende og sist ender i ødeleggelse.

Camille Norment Wonderful, Marvelous

Camille Norment

Ann Beate Tempelhaug

Ann Beate Tempelhaug

Sigve Knutson

Sigve Knutson

Esther Maria Bjørneboe

Esther Maria Bjørneboe

HUSH: Det Norske Solistkor gjester Camille Norment

Det Norske Solistkor, Camille Norment

HUSH

Camille Norment, Det Norske Solistkor

Søndag 13. september gjester Det Norske Solistkor Ultimafestivalen 2026 med Camille Norment. Under konserten vil Norment ha en urfremføring av et nytt verk, skrevet spesielt for Solistkoret.

Liv Tandrevold Eriksen

TRYKKNÅ

Gunnveig Nerol

International print exhibition Internasjonal grafikk utstilling

Malerinne

Artemisia Gentileschi, Clara Peeters, Michaelina Wautier, Lavinia Fontana, Sofonisba Anguissola, Giovanna Garzoni, Judith Leyster, Orsola Maddalena Caccia, Margareta de Heer

Mellom 1550 og 1650 skapte kvinnelige kunstnere seg profesjonelle karrierer i en kunstverden dominert av menn. «Malerinne» viser hvordan de ikke var unntak, men sentrale aktører i Europas kunstliv. I kunsthistorien har kvinnelige kunstnere ofte blitt oversett eller undervurdert. Da kunsthistorikeren Linda Nochlin i 1971 stilte spørsmålet «Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere?», utfordret hun forestillingen om hvem som får plass i kunsthistorien. «Malerinne» fortsetter denne diskusjonen ved å synliggjøre dem som var anerkjente i sin egen tid, men som senere har falt ut av fortellingen. Hvordan kunne kvinner bli kunstnere i en tid da utdanning, verksteder og akademier i stor grad var forbeholdt menn? Utstillingen utforsker hvordan kvinnelige kunstnere fant veier inn i yrket og etablerte seg i miljøet. Ved å følge deres utdanning, nettverk og motivvalg gir «Malerinne» et nytt perspektiv på kunsthistorien. Utstillingen er utviklet i samarbeid med Galleria Borghese i Roma og presenterer rundt 50 verk av kvinnelige kunstnere fra Nord- og Sør-Europa. Gjennom religiøse motiver, portretter og stilleben får publikum oppleve kunstnere som Artemisia Gentileschi, Clara Peeters, Michaelina Wautier og Lavinia Fontana side om side med kunst av sine læremestre. «Malerinne» knytter historisk kunstnerskap til spørsmål som fortsatt er aktuelle i dag: synlighet, anerkjennelse, tilgang til utdanning og hvem som definerer kunstnerisk kvalitet. Gjennom møter med kunstnerne i utstillingen inviteres publikum til å oppdage en rikere og mer sammensatt fortelling om kunsten i Europa.

Malerinne

Artemisia Gentileschi, Clara Peeters, Michaelina Wautier, Lavinia Fontana, Sofonisba Anguissola, Giovanna Garzoni, Judith Leyster, Orsola Maddalena Caccia, Margareta de Heer

Mellom 1550 og 1650 skapte kvinnelige kunstnere seg profesjonelle karrierer i en kunstverden dominert av menn. «Malerinne» viser hvordan de ikke var unntak, men sentrale aktører i Europas kunstliv. I kunsthistorien har kvinnelige kunstnere ofte blitt oversett eller undervurdert. Da kunsthistorikeren Linda Nochlin i 1971 stilte spørsmålet «Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere?», utfordret hun forestillingen om hvem som får plass i kunsthistorien. «Malerinne» fortsetter denne diskusjonen ved å synliggjøre dem som var anerkjente i sin egen tid, men som senere har falt ut av fortellingen. Hvordan kunne kvinner bli kunstnere i en tid da utdanning, verksteder og akademier i stor grad var forbeholdt menn? Utstillingen utforsker hvordan kvinnelige kunstnere fant veier inn i yrket og etablerte seg i miljøet. Ved å følge deres utdanning, nettverk og motivvalg gir «Malerinne» et nytt perspektiv på kunsthistorien. Utstillingen er utviklet i samarbeid med Galleria Borghese i Roma og presenterer rundt 50 verk av kvinnelige kunstnere fra Nord- og Sør-Europa. Gjennom religiøse motiver, portretter og stilleben får publikum oppleve kunstnere som Artemisia Gentileschi, Clara Peeters, Michaelina Wautier og Lavinia Fontana side om side med kunst av sine læremestre. «Malerinne» knytter historisk kunstnerskap til spørsmål som fortsatt er aktuelle i dag: synlighet, anerkjennelse, tilgang til utdanning og hvem som definerer kunstnerisk kvalitet. Gjennom møter med kunstnerne i utstillingen inviteres publikum til å oppdage en rikere og mer sammensatt fortelling om kunsten i Europa.

Malerinnen

Artemisia Gentileschi, Clara Peeters, Michaelina Wautier, Lavinia Fontana, Sofonisba Anguissola, Giovanna Garzoni, Judith Leyster, Orsola Maddalena Caccia, Margareta de Heer

Mellom 1550 og 1650 skapte kvinnelige kunstnere seg profesjonelle karrierer i en kunstverden dominert av menn. «Malerinnen» viser hvordan de ikke var unntak, men sentrale aktører i Europas kunstliv. I kunsthistorien har kvinnelige kunstnere ofte blitt oversett eller undervurdert. Da kunsthistorikeren Linda Nochlin i 1971 stilte spørsmålet «Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere?», utfordret hun forestillingen om hvem som får plass i kunsthistorien. «Malerinnen» fortsetter denne diskusjonen ved å synliggjøre dem som var anerkjente i sin egen tid, men som senere har falt ut av fortellingen. Hvordan kunne kvinner bli kunstnere i en tid da utdanning, verksteder og akademier i stor grad var forbeholdt menn? Utstillingen utforsker hvordan kvinnelige kunstnere fant veier inn i yrket og etablerte seg i miljøet. Ved å følge deres utdanning, nettverk og motivvalg gir «Malerinnen» et nytt perspektiv på kunsthistorien. Utstillingen er utviklet i samarbeid med Galleria Borghese i Roma og presenterer rundt 50 verk av kvinnelige kunstnere fra Nord- og Sør-Europa. Gjennom religiøse motiver, portretter og stilleben får publikum oppleve kunstnere som Artemisia Gentileschi, Clara Peeters, Michaelina Wautier og Lavinia Fontana side om side med kunst av sine læremestre. «Malerinnen» knytter historisk kunstnerskap til spørsmål som fortsatt er aktuelle i dag: synlighet, anerkjennelse, tilgang til utdanning og hvem som definerer kunstnerisk kvalitet. Gjennom møter med kunstnerne i utstillingen inviteres publikum til å oppdage en rikere og mer sammensatt fortelling om kunsten i Europa.

Anahita Alebouyeh & Amir Asgharnejad

Anahita Alebouyeh, Amir Asgharnejad

Marthe Karen Kampen

Marthe Karen Kampen

Hilmar Fredriksen

Hilmar Fredriksen

Vi tar streken på alvor

Tegnerforbundet 110 år: Vi tar streken på alvor

I 2026 markerer Tegnerforbundet sitt 110-årsjubileum med et program som undersøker tegnekunstens historiske røtter, samtidige praksiser og fremtidige mulighetsrom. Jubileumsåret vil synliggjøre både kontinuitet og fornyelse i tegnefeltet – fra etablerte, langvarige kunstnerskap til nye og eksperimentelle uttrykk. Som del av markeringen presenterer Tegnerforbundet en større jubileumsutstilling der bredden av dagens tegnekunst står sentralt. Utstillingen løfter frem hele spekteret av uttrykk, metoder og perspektiver som preger medlemsmassen. Tegnerforbundets medlemmer utgjør en særegen og mangfoldig krets, fra avistegnere og illustratører til visuelle kunstnere som arbeider eksperimentelt og konseptuelt. Denne variasjonen danner et rikt og levende bilde av hva tegning er – og hva tegning kan bli. Tegnerforbundet ønsker med jubileumsutstillingen å vise frem dette mangfoldet av stemmer og praksiser. Her vil tradisjonelle tegneredskaper møte digitale prosesser, og håndverksbasert arbeid vil stå side om side med teknologiske og hybridiserte tilnærminger. Gjennom denne bredden vil utstillingen tydeliggjøre hvordan tegnekunsten i dag er i kontinuerlig bevegelse. Ved å samle et så bredt spekter av praksiser, ønsker Tegnerforbundet å markere hva organisasjonen har vært og hva som preger den i dag og i tiden som kommer. Vi er stolte av å kunne ta streken på alvor sammen med alle våre medlemmer, uavhengig av uttrykk, medium, tematikk eller arbeidsmetode. I jubileumsåret 2026 vil dette mangfoldet stå tydelig frem, og sammen vil tegnerne gi et helhetlig og vitalt bilde av tegnekunsten i dag.

Material Shifts

Ane Mette Hol, Brad Kronz, Diane Simpson, Germain Ngoma, Jean-Luc Moulène, Kaare Ruud, Katinka Bock, Miho Dohi, Mungo Thomson, Olga Balema, Rhea Dillon, Stein Rønning, Vincent Fecteau

Denne høsten presenterer Astrup Fearnley Museet en stor internasjonal gruppeutstilling om skulptur i samtidskunsten. Utstillingen tar i bruk alle salene i museets utstillingsbygg, og samler et omfattende utvalg arbeider fra de siste tiårene. Material Shifts ser på skulptur som en form for oversettelse. Tradisjonelt oppfatter vi skulptur som en definert gjenstand, laget i et solid materiale, frosset i tid og rom. Samtidig har skulpturelle praksiser alltid rommet ulike former for materialforskyvninger; fra støpeform til avstøpning, fra skisse til tredimensjonal form, eller fra idé til objekt. Verkene i denne utstillingen fremhever skulpturens overgangsstadier, med konseptuelt orienterte arbeider, håndverksbaserte materialutforskninger, installasjoner som aktiverer rommene og eksisterende gjenstander som har fått ny funksjon som kunst. Satt i sammenheng blir utstillingen en måte å navigere i det skulpturelle, som et felt gjort levende gjennom oversettelse. Ideer fra andre fagfelt tas i bruk på måter som lar objektene gli fra én tilstand til en annen. Gjennom begrepet oversettelse forbindes praksiser som alle er distinkte og ofte helt særegne. Kunstnerne beveger seg mellom ulike medier og formuttrykk, og skaper passasjer på tvers av former, materialer og språk. For noen består oversettelsen i en type transformasjon – en gjenskapning av en ting, til noe materielt eller konseptuelt annerledes. For andre handler det i større grad om en subtil overgang, et tonalt skifte fra et tankemønster til et annet – en omlegging. Ordet «oversettelse» forbindes vanligvis med språk. Men begrepet kan også bety omdanning av en ting i et annet medium eller form, eller det å tilpasse tingen til et annet system, en annen kontekst eller bruk. Denne handlingen – å løfte noe ut fra sitt opphav for å gi det ny form – er grunnleggende for skulptur som kunstform. Klassisk gresk skulptur fremstilte myk hud og draperte tekstiler i hard stein, mens tidlig på 1900-tallet forandret readymaden vanlige gjenstanders betydning ved å rekontekstualisere dem som kunstverk. Kunstnerne i Material Shifts utfører en rekke slike oversettelser, ofte gjennom presise og oppfinnsomme utvekslinger mellom kategorier – som det å bevege seg fra todimensjonal til tredimensjonal form, fra flyktig til bestandig, eller fysisk materialisere ideer som tidligere ikke har eksistert i noen form eller fasong.

Adrián Villar Rojas

Adrián Villar Rojas

Utstillingen viser verk fra Adrián Villar Rojas’ serie «The End of Imagination». Adrián Villar Rojas’ praksis kan forstås som en konstellasjon av John von Neumann-verdener: Som selvpromoterende og selvmodifiserende økosystemer som oppstår, utvikler seg og forsvinner igjen over hele planeten. I likhet med de selvkopierende probene som astrobiologien teoretiserer om – maskiner som lander i et nytt miljø, absorberer dette miljøet, materialer og betingelser, og genererer et avvikende avkom – ankommer, muterer og utvikler Villar Rojas’ prosjekter seg til ny virkelighet. Ingen av disse verdenene kan noensinne sees samlet. Intet menneske kan ha den fullstendige oversikten.

Juleutstillingen 2026

Pushwagner

Pushwagner

Den norske kunstneren Hariton Pushwagner (1940 – 2018) skapte et enestående kunstnerisk univers, hvor det moderne livet og dystopiske framtidsvisjoner spilte seg ut i tegning, maleri, grafikk og friser.

Ole Jørgen Ness

Ole Jørgen Ness

I 2017 mottok Nasjonalmuseet en betydelig gave fra kunstneren Ole Jørgen Ness. Gaven har, som Ness' kunstnerskap for øvrig, høy kompleksitet. Kunstverkene belyser hvordan vi lever i dag, hva som former oss, hvilke verktøy vi har for å uttrykke oss, samt hvilken betydning kunstens rolle har i samfunnet. Ness oppfatter kunsten som et «levende vesen». Han utforsker forholdet mellom sinn og materie, natur og kultur, og mellom enkeltindividets og kollektivets eksistensielle ansvar. I kunsten hans ligger det mange lag av dypere mening. En framtredende metaforisk figur, er den utryddede tasmanske pungulven – et «annerledes» og utemmelig individ som ble demonisert og tilintetgjort under kolonitiden. Utstillingen viser også den monumentale tegningen Skisse for et århundre (2005) for første gang siden den ble utstilt i Nasjonalgalleriet i 2005. Den fyller vegghøyden og strekker seg opp til 26 meter langs veggen og rommer et kosmos med mytiske vesener, fabler og romerske guder. Tegningen er en reaksjon mot en ensidig, postmoderne intellektualisme. Som motvekt ønsket Ness å skape et overveldende og dynamisk verk som kombinerte historiske referanser med personlige opplevelser. I forbindelse med utstillingen utgis det en større katalog som gir en dypere forståelse av verkene og temaene som kunstneren har arbeidet med gjennom flere tiår. Dette blir den første store utstillingen med Ole Jørgen Ness' kunst siden 2012, og den gir et unikt innblikk i hans fascinerende kunstnerskap.

Ole Jørgen Ness. Metis

Ole Jørgen Ness

Separatutstilling

Gunnveig Nerol

Dagbok

Beatrice Guttormsen