Curated from gallery websites and manual updates inside Atelie.
Firelei Báez, Louise Bourgeois, Mark Bradford, Roni Horn, Suzanne Jackson, Simone Leigh, Wangechi Mutu, Maja Ruznic, Shahzia Sikander, Sarah Sze, TARWUK
Knuste LCD-skjermer, oppkuttede pornoblader, teknomusikk, bladgull og spisspapir settes sammen til nye fortellinger om migrasjon, identitet og skjermkultur.
Nina Beier, Julia Rommel, Kara Walker, Synnøve Anker Aurdal, Olav Christopher Jenssen, Robert Grosvenor, Klara Lidén
En utstilling med nye verk, anskaffet i løpet av de fem siste årene, kjente klassikere og ikoniske verk fra Astrup Fearnley-samlingen
Nina Beier, Julia Rommel, Kara Walker, Synnøve Anker Aurdal, Olav Christopher Jenssen, Robert Grosvenor, Klara Lidén
En utstilling med nye verk, anskaffet i løpet av de fem siste årene, kjente klassikere og ikoniske verk fra Astrup Fearnley-samlingen Astrup Fearnley-samlingen er en av Europas ledende samlinger av internasjonal samtidskunst med omkring 1 500 verk. I museet aktiveres samlingen jevnlig gjennom nye presentasjoner der utvalgte verk inngår i nye konstellasjoner og sammenhenger. Denne våren vil en rekke nyanskaffelser bli presentert for museets besøkende. Innkjøpene viser hvordan Astrup Fearnley-samlingen stadig utvides med nye kunstneriske posisjoner, men også hvordan samlingen fortsetter å gå i dybden på kunstnerskap som museet har en lang tilknytning til. I denne presentasjonen vises flere nye innkjøp, slik som Nina Beiers Fleet (2024), Julia Rommels Crafter's Choice (2024) og Kara Walkers A Burial at the Artist's Country Estate (2022). Disse presenteres sammen med Synnøve Anker Aurdals Fossen (1984–89) og Olav Christopher Jenssens Once, Thirtyfirst Time (1996) – verk og kunstnere som allerede assosieres med samlingen. Andre nyere ervervelser, som Robert Grosvenors skulpturelle installasjon Untitled (2022) og Klara Lidéns Verdebelvedere (2024) og Verdebelvedere Exit (2024), vises for første gang på museet. Astrup Fearnley-samlingen bygger videre på samlingen til museets grunnlegger Hans Rasmus Astrup, som allerede tidlig på 1960-tallet kjøpte sine første verk. Samlingen har siden vært i stadig utvikling ved å til en hver tid følge aktive og aktuelle kunstnerskap som reflekterer samfunnet vi lever i. De ulike verkene er på mange måter tidsvitner om kulturelle, sosiale og politiske spørsmål, men som likevel innehar en tidløs nerve.
Kan man skape noe nytt ved å kopiere? I denne utstillingen får du se kunstverk og arkivmateriale fra 1800-tallet som sjelden eller aldri har vært vist, fra små miniatyrer og detaljerte grafikkarbeider til malerier og marmorskulpturer. Gjennom tidene har begrepet «kopi» rommet langt mer enn en ren gjengivelse. Kunstnere gjenga ofte originalverk i andre medier – et maleri som ble til et kobberstikk, en skulptur som ble til en tegning. På den måten oppsto nye, selvstendige verk, som en omsorgsfull og profesjonelt utført bearbeidelse av originalen. Kopiering var lenge en obligatorisk del av kunstutdannelsen. Før studenter fikk tegne etter en levende modell, måtte de kopiere etter andres verk, med et mål om å skape en troverdig gjengivelse. I Nasjonalgalleriets besøksprotokoll kan man se at både amatører og kjente kunstnere søkte om å få kopiere foran originalene i utstillingssalene. Kunstnerne brukte originale kunstverk ikke bare som en øvelse, men for å gi motivet et personlig preg. Mange kunstnere investerte mye arbeid i å kopiere et verk også for å tilgjengeliggjøre dem, gjennom håndlagde kopier eller ved å bruke ulike teknikker for mangfoldiggjøring. For eksempel fant amatørkunstneren Emma Dahl en ny levevei ved å kopiere malerier etter at hun sluttet som profesjonell musiker. Behovet for felles visuelle referanser og preferanser var like selvsagt på 1800-tallet som det er i dag. For dem som ikke hadde mulighet til å reise og oppleve originalene, ble gjengivelser i bøker, plansjer eller magasiner en døråpner til kunstverden. På den måten er kopier en sentral del av kunsthistorien fordi de ble gjengitt og delt. I utstillingen får du se verk som sjelden eller aldri før har blitt vist, blant annet hvordan kunstnere som Ludvig Karsten, Hans Heyerdal og H.J.F. Berg kopierte renessansens og barokkens mestere. Du får også et innblikk i hvordan 1800-tallets kunstnere kopierte andre kunstverk, og hvordan kopiering for noen ble starten på en ny karriere.
Afrang Nordlöf Malekian
UKS is proud to announce our first large-scale institutional commission of social practice in collaboration with KORO (Public Art Norway). Dance Dance Revolution: Oslo is the first Norwegian commission by Iranian-Swedish artist Afrang Nordlöf Malekian (b. 1995, Sweden). The research based participatory performance traces the network of Iranian home parties in Oslo – informal social meetings known as mehmani. These gatherings, featuring gender-fluid dance tracing back to 18th-century Qajar-era Iran, unfold a life-affirming political resistance to and critique of the Iranian regime and other imperial powers. Following the 1979 Iranian Revolution, which banned dance music, the soundtracks for mehmani were mainly produced by Iranians in exile. Throughout 2026, Nordlöf Malekian will engage with Iranian social dance, music and food practices in Oslo that shape these migratory home parties across generations. The participatory research process will culminate in collective choreographic scores through video games, interactive sculptures and screenings. Drawing on the decorative, hyper-commercial and kitschy aesthetics of mehmani, the scores reorient prohibitive nationalist traditions through speculative forms of world-making. Dance Dance Revolution: Oslo is an invitation to think through what has come to be defined as ‘political’ or ‘progressive’ through play and performance.
Kva gjorde babyboomen med arkitekturen? «BOOM!» er laga for både barn og vaksne, og her kan du ta på alt! Du kan teikne, bygge og leike. Utstillinga viser korleis babyboomen påverka arkitekturen i etterkrigstida, og inneheld ein installasjon du sjølv kan vere med på å forandre. Frå 1940 til 1970 opplevde Noreg eit av dei største demografiske skifta i moderne tid: babyboomen. Barn i alle aldrar fylte opp skular, leilegheiter og byrom. Den moderne velferdsstaten sette barnepolitikk i sentrum, og byplanar og bustadprosjekt blei utforma med barn i tankane. Arkitektur blei sett på som eit viktig verktøy for å forme og oppdra morgondagens borgarar. For mange arkitektar var design for barn noko nytt å bryne seg på – ein stad for nytenking og eksperimentering. Søkelyset på barn endra samtidig måten arkitektar tenkte om og designa for vaksne på. I utstillinga kan du sjå teikningar, fotografi og historiske filmklipp i tre utstillingsrom i Nasjonalmuseet – Arkitektur: I Buchersalen er det stilt ut teikningar og fotografi, i Hvelvet blir det vist historiske filmklipp, og i Paviljongen er det ein installasjon som du kan vere med på å endre. I tillegg er det verkstader og aktivitetar. Bestill besøk med skular og barnehagar her: omvisninger@nasjonalmuseet.no
Tired of expensive coffee and noisy cafés? Need a bit of body doubling to get started? Join us for our new, monthly co-working session at UKS, on the second Wednesday of every month! We offer free coffee and tea, designated quiet zones and no requirement for small talk – unless you feel like it.
Marte Johnslien
Masoud Alireza
Masoud Alireza
Siv Bugge Vatne
Þorgerður Ólafsdóttir
Þorgerður Ólafsdóttir
The exhibition 'Future Remains' by Icelandic artist Þorgerður Ólafsdóttir is on view at Atelier Nord.
Siv Bugge Vatne
Mara Lee
Close Readings is UKS’ monthly, no-preparation-needed reading group. This spring we read in conjunction with the exhibition Lessons in Love. The reading comes from Swedish poet and professor of art theory, Mara Lee. Loving Others, Othering Love: On a Few Tropes and Emotions that Shape the Image of the Stranger is a book that sits beautifully between art writing, poetry and theory, bringing together material on love, migration and race. We will read from chapter three, ‘Beloved Stranger’ (starting page 111), and see how far we get. The book is available for sale online, but we haven’t been able to find a pdf version. Photocopies will be available for the reading group. This is a theoretical text, but the book has many poems and, who knows, perhaps we will feel inspired for a poetry reading too. All levels of engagement and questions are welcome. We aim to create a safe and open environment for reflection and learning, even when the reading material is challenging. Everyone is welcome to join! Access: The event is spoken in English. UKS is wheelchair accessible. We do not have sign language interpretation. Please contact Miriam Wistreich at m.wistreich@uks.no if you require sign language interpretation and we will do our best to accommodate your needs. Further information about visiting UKS can be found in our access note here.
Wei Ting Tseng
As Silent As Bombs experiments with kinaesthetic approaches to sound and is structured through data-driven visual frameworks. The data-based composition addresses military violations and sonic fear within contemporary geopolitical tensions involving China, Taiwan, Ukraine, Russia and the United States. The piece translates visualised datasets – including the frequency of Chinese military provocations in Taiwanese airspace, military expenditure and fossil fuel consumption per capita – into sound to interrogate collective narratives, power relations and shared histories. As Silent As Bombs was created in 2022 – 24 and was previously presented at Ultima Oslo Contemporary Music Festival, Tegnetriennalen and Oslo Negativ. The performance is part of Lessons in Love. ABOUT Wei Ting Tseng was born in Taiwan and is based in Oslo. She plays the cello, composes, listens and rarely separates one from the other. Tseng moves freely between contemporary, improvised and early music and is drawn to how sound bends space. Her artistic practice researches listening as a relational, ethical and spatial act, exploring how sound reveals the politics of presence, memory and care.
MIKAEL LO PRESTI
Anabel Ainso, Minh Ton, Stanislas Cornevin-Andersen
Et prosjekt av BAS-studentene Anabel Ainso, Minh Ton og Stanislas Cornevin-Andersen (...)
Wenche Selmer, Jens Selmer
Utstillingen viser den norske arkitekten Wenche Selmers (1920–1998) arbeider, ofte tegnet og tenkt sammen med mannen Jens Selmer (1911–1995). For henne var hytta mer enn en byggeoppgave. Den ble et ideal for arkitekturen generelt og en metafor for det enkle, gode livet. Wenche Selmer utviklet et særegent arkitekturspråk som var både poetisk og sjenerøst, samtidig som det var nærmest nådeløst nøkternt. Hun omtalte gjerne egne prosjekter som uvesentlige. Bak fasadene til det hun kalte «det lille trehuset», var prosjektene umiskjennelig moderne, med åpne og effektive planløsninger uten korridorer og en arealbruk kokt ned til det vesentligste. Studier av lokal byggeskikk, møysommelig kartlegging av tomten, og innlevelse i byggeoppgaven og menneskene som skulle bo der, var sentrale verdier i Selmers tilnærming. Hun omfavnet idealet om et rikt liv med en enkle midler. «Hva kan du unnvære?» spurte hun både klienter og studentene hun underviste ved Arkitekthøgskolen i Oslo, med etterkrigstidens ressursknapphet og en gryende miljøbevissthet som bakteppe. Spørsmålet er også aktuelt i dag. Voksende hytter og hyttefelt, med stadig mer omfattende infrastruktur, har bidratt til nedbygging av norsk natur. Mot dette står Wenche og Jens Selmers vakre og minimale trehytter som både forbilder og motsats i norsk hyttehistorie.
MARIANNE MOE, IRENE NORDLI, LENE TANGEN
Nan Goldin, Adolph Tidemand, Sandra Mujinga, Iver Jåks, Utagawa Hiroshige, Fin Serck-Hanssen, Maria Pasenau, Sverre Fehn
Utstillingen inviterer til å reflektere over hvordan døden former livet – og hvordan kunsten kan hjelpe oss med å forstå døden. Du får se kunstverk av blant andre Nan Goldin, Adolph Tidemand, Sandra Mujinga, Iver Jåks, Utagawa Hiroshige, Fin Serck-Hanssen, Maria Pasenau og Sverre Fehn. Vi mennesker har døden til felles, men vidt forskjellige syn på hva som skjer med oss når vi dør. Hvordan vi forholder oss til døden påvirkes av tiden vi lever i, livssyn, kultur og erfaringer. I «Ikke vær redd. En utstilling om døden» får du oppleve rundt hundre verk fra Nasjonalmuseets samling. Ikke alle verkene handler direkte om døden, men vises for å lage nye forbindelser, på tvers av epoker og uttrykk. Her er de iscenesatt i en utstillingsarkitektur av scenograf og skulptør Théo Demans, som gir en opplevelse utenom det vanlige.
Viktor Fordell
Christian Tunge
Det er en bred oppfatning at USA er et politisk polarisert land hvor demokratiet og rettsstaten er under økende press. USA opptrer i større grad enn tidligere egenrådig i verdenssamfunnet, og er ikke lenger den pålitelige allierte for Norge og mange andre land som de har vært siden slutten av 1940-tallet. De fleste som forsøker å se USA fra Norge, ser en supermakt som er langt mer selvsentrert og uberegnelig enn vi har vært vant til. USAs påvirkningskraft overfor Norge er fortsatt stor. Derfor er det også viktig å forstå både landets historie og nåværende situasjon. I sitt seneste prosjekt Falling Off A Horse Slowly har Christian Tunge sett at USA ofte forstås bedre som et kontinent enn som et land. USA har vært en dynamisk smeltedigel gjennom hele sin moderne historie. Bak institusjonene, symbolene og flagget, skjuler det seg fortsatt 50 delstater og hundretusenvis av lokalsamfunn med ulike virkeligheter. USA er en fargerik mosaikk snarere enn et svart-hvitt-bilde. Dagens USA fremstår fragmentert, noe som også speiles i utstillingen. Bitene i en mosaikk kan imidlertid ikke forstås i et vakuum, de kommer til liv når de blir satt sammen. På lignende vis kombinerer Tunge fotografier som ved første øyekast ikke har noe til felles, og lar dem inngå i nye helheter. Det vil aldri finnes et nøytralt blikk på USA. Tunges nye konstellasjoner og måten vi oppfatter dem kan både forenkle og forvrenge virkeligheten, men samtidig åpne for refleksjon og nye perspektiver. Gjennom de siste syv årene har Tunge fotografert i et USA i rask forandring. Innbyggernes frirom fra politikken, innen kultur, sport og i lokalsamfunnet for øvrig, har i mange tilfeller blitt kraftig innskrenket. Desto viktigere har disse møteplassene blitt, noe som også blir tematisert i flere av arbeidene. I ett av bildene sitter en ung dame med to barn på fanget, omkranset av et grovt trykk av det som kan minne om politikere. For en historiker vekker det umiddelbar interesse og fører tankene til kontrastene mellom ulike menneskers situasjon i fortid og nåtid. Videre kan man se glimt av USAs storhet og stolthet, men i andre, også de store utfordringene landet står overfor. Vi lever i en tid hvor selve virkelighetsoppfatningen er under press. Avstanden mellom politikernes fremstilling og innbyggernes liv øker. Da kan fotografiet, kunsten og den mellommenneskelige kontakten være med på å etablere en felles base med delte perspektiver. Utstillingen er støttet av Norsk Fotografisk Fond og Billedkunstnernes Vederlagsfond.
Ase Brunborg Lie
Utstillingsåpning: Fredag 22. mai, kl. 18:00 (...)
Ase Brunborg Lie
Utstillingsåpning: Fredag 22. mai, kl. 18:00 (...)
Gerd Tinglum, Magnus Rakeng, Mariem Abutaleb, Naum Gabo, Samia Halaby, Tauba Auerbach, Zarina Saidova
Asta Nørregaard
I Nasjonalmuseets utstilling viet Asta Nørregaard kan du oppleve bredden i kunstnerskapet hennes. Portretter, pasteller og mote står sentralt, men utstillingen rommer også hennes religiøse motiver, stemningsfulle landskap og detaljerte interiører. Det var ikke uten grunn at Asta Nørregaard ble kalt «motemalerinnen» i norsk kunst. Hun hadde et blikk for drakt, mote og tilbehør, og briljerte i gjengivelsen av fløyel, silke og blonder. Menneskene hun portretterte fikk et livaktig uttrykk, med personlighet og karakter. Edvard Munch, Katti Anker Møller og Elisabeth Fearnley var blant mange som fikk portrettet signert av Nørregaard. Selv om Nørregaard ble mest kjent for sine portretter, malte hun også landskap, interiør og religiøse motiver. Det stemningsfulle gjennombruddsbildet Kristus kommer førte til at hun fikk det prestisjefulle oppdraget med å male altertavlen i Gjøvik kirke. I utstillingen kan du oppleve flere av hennes religiøse motiver. Nørregaard kjempet for sin frihet som kunstner og lot seg ikke styre av samfunnets normer. På tross av at kvinner hadde begrensede muligheter i kunstfeltet, skaffet hun seg solid utdannelse fra Christiania, München og Paris. Under kunststudiene møtte hun Harriet Backer og Kitty Kielland, som hun senere delte adresse med i Hansteens gate 2. Nørregaard startet også sin egen malerskole og opprettet legater til støtte for kvinnelige kunstnere. Nørregaard sto lenge i skyggen av samtidens mer kjente kunstnere, men har i nyere tid blitt løftet fram som en betydelig kunstner i norsk kunsthistorie. Utstillingen viser flere av hovedverkene hennes fra slutten av 1870-tallet fram til 1920-årene, med hovedvekt på årene rundt 1900. Her kan du se sjelden utstilte malerier, pasteller, tegninger, skissebøker og arkivmateriale. Utvalget omfatter verk fra Nasjonalmuseets samling og generøse lån fra blant andre Munchmuseet, Oslo Museum, Universitetet i Oslo, Stamhuset Jarlsberg og mange private eiere.
Stein Rønning
Mimosa Echard, Lina Viste Grønli, Judith Hopf, Ann Cathrin November Høibo, Henrik Olai Kaarstein, Albert Mertz, Chiemi Shimada
In Roland Barthes’ short text on pachinko, the arcade is described as a space suspended between work and leisure, structured by repetition, modest rewards and an absorbed, collective solitude, where play becomes a model for the circulation of capital, desire and attention. The exhibition brings together artists from different generations and geographical contexts, and examines how this logic is carried forward in contemporary image cultures and economies of attention. The exhibition is curated by Abirami Logendran, with Pachinko
Asta Nørregaard
Fredrik Söderberg
Tired of expensive coffee and noisy cafés? Need a bit of body doubling to get started? Join us for our new, monthly co-working session at UKS, on the second Wednesday of every month! We offer free coffee and tea, designated quiet zones and no requirement for small talk – unless you feel like it.
Camilla Bahnsen, Julie Barfod, Catriona Grace Beckett, Joanna Helen P. Blanckaert, Zida Bruun, Alice Darby, Lone Sigmond Eivindsdottir, Franciska Eliassen, Aljosa Erakovic, Anders Hagen, Moa Hjärtström, Matias Kiil, Lukas Sødahl Moland, Anna Näumann, Manos Saklas, Gloriya Talebi, Carla Wedderkopp, Yanina Zaichanka
Kunstakademiet ved Kunsthøgskolen i Oslo presenterer avgangsutstillingen for Master i billedkunst.
Ingunn S. Ystad
Veronica Lund
Ingunn S. Ystad
Ingunn Ystads malerier utvikles billedflaten gjennom en prosess basert på lagdeling, repetisjon og forskyvning. Strøkene etablerer en rytmisk struktur der motivet ikke fremtrer som et fast punkt, men som noe som kontinuerlig forskyves og holdes åpent. Rommet i maleriene bygges ikke gjennom tradisjonell perspektivisk illusjon, men oppstår i relasjonene mellom fargene. Fargen fungerer både som overflate og dybde: den kan trekke flaten frem eller skyve den tilbake, skape tetthet eller åpenhet. Transparente lag lar underliggende strøk forbli aktive, slik at rommet fremstår som ustabilt og i bevegelse, som noe som stadig etableres på nytt. I denne utforskningen av farge som romlig erfaring kan arbeidene sees i forlengelse av Mark Rothkos maleri, hvor fargen ikke beskriver rom, men selv er rom. I denne forstand kan arbeidene også leses i lys av Maurice Merleau-Pontys forståelse av persepsjon, hvor rom ikke er noe fast, men noe som oppstår i møtet mellom betrakter og verk. Bildene etablerer ikke én samlet romlighet, men et felt av samtidighet, der flere visuelle retninger eksisterer parallelt. Det som ligger over, under og gjennom, danner ikke en hierarkisk orden, men et dynamisk spenningsfelt. Fargen bærer bevegelsen i bildet, og organiserer hvordan blikket vandrer, stopper opp og forskyves. Draperiene fungerer som romlige intervensjoner som både avgrenser og åpner utstillingsrommet. De skaper passasjer for blikk og kropp, og inngår i en utvidet forståelse av maleriet, hvor farge, lys og materiale virker sammen. Her oppstår en dialog mellom verk og rom, der betrakterens bevegelse blir en del av erfaringen. Utstillingen undersøker hvordan farge kan fungere som en bærende struktur for rom og bevegelse over tid – noe som trer frem, forskyves og fortsetter å virke i det som er over, under og gjennom.
Ingvild Eiring
I Ingvild Eirings dioramaer åpner det seg små, lukkede verdener – ladet med fortelling, stemning og en nesten foruroligende grad av detaljrikdom. I utstillingen Mysterier inviteres vi inn i interiører og tablåer befolket av antropomorfe mus, plassert i scener som balanserer mellom det hjemlige og det gåtefulle. Eiring arbeider innenfor en tradisjonell dioramaform, historisk knyttet til fremstillinger av monumentale hendelser og nasjonale narrativ. Hos henne forskyves dette perspektivet: de store historiene erstattes av intime, sanselige og ofte tvetydige fortellinger. Inspirert av viktoriatidens estetikk, populærkulturelle referanser og filmatiske virkemidler, skaper hun rom som fremstår både tidløse og presist situerte. Flere av arbeidene henter impulser fra kunstnerens egen bakgrunn i Nord-Norge og Nord-Østerdalen. Her veves elementer av lokal historie, overtro og folkelig mystikk sammen til scener som oppleves både gjenkjennelige og fremmede. Det er en verden der det hverdagslige rommer noe uuttalt – en antydning om at noe har skjedd, eller er i ferd med å skje. Ingvild Eiring arbeider for tiden med en utforskning av kulturarv, slektsfortellinger og myter, historiske hendelser og egne minner. Ved siden av de mer omfattende dioramaene skaper hun også mindre karakterstudier og kunstnerportretter, som gir rom for nærgående observasjon av individets uttrykk og historier. Alt er trist deiligt trist (2024) er et diorama inspirert av fortellinger om sykdom og frykt i etterkrigstidens Norge. Handlingen er lagt til 1950-tallets polioepidemi, der angsten for smitte preger hjemmet og hverdagen. Sykdommen gis en form lånt fra Theodor Kittelsens Pesta-skikkelse – en usynlig trussel som kan snike seg inn gjennom en åpen dør. Interiøret er hentet fra en slektsgård i Østerdalen. Kulingvarsel (2026) er Eirings første utendørs diorama inspirert av oppveksten i nord, der skoleveien følger havet gjennom mørketid og uvær. Tittelen viser til værmeldingen som lød fra radioen hver morgen – en varsling som satte rammen for dagens ferd. Scenen formidler en lang og krevende reise, ofte tilbakelagt med spark, men også en opplevelse av stillhet, natur og en egen form for magi langs fjell og sjø. Alle elementer i dioramaene er utført for hånd. Eiring arbeider på tvers av teknikker og materialer: hun syr, broderer, strikker og modellerer, bygger møbler og interiører, og skaper selv de små kunstverkene som inngår i scenene. Denne materialbevisstheten gir arbeidene en fysisk tyngde som står i kontrast til deres beskjedne format. Samtidig åpner miniatyren for en utvidet forestillingsverden, slik den franske filosofen Gaston Bachelard (1884-1962) beskriver; et lite rom som rommer erfaringer av tid, minner og drøm. Han poengterer at hus tilbyr beskyttelse. Rommene til et hus er bebodde plasser. Derfor har de lite å gjøre med geometri eller arkitektur. Hver plass og hver gjenstand har minner og mening på grunn av alle tingene de har vært vitne til. Eiring har selv beskrevet dioramaet som en form for stumfilm: et frosset øyeblikk hvor betrakteren ledes gjennom fortellingen via komposisjon, lys og detalj. I dette stille rommet aktiveres publikums egen forestillingsevne – det er opp til oss å fylle tomrommene, tolke relasjonene og fullføre historien. Dette er Eirings andre utstilling på K-U-K. Med Mysterier utdyper hun sitt særegne univers – der det intime formatet rommer fortellinger som strekker seg langt utover sine fysiske grenser.
Marianne Mo
Sverre Bjertnæs
Beatriz González
En retrospektiv utstilling med den colombianske kunstneren Beatriz González. Med over 150 verk, er utstillingen en omfattende presentasjon av den innflytelsesrike kunstnerens praksis, fra 1960-tallet til i dag.
Ingvild Eiring
Sverre Bjertnæs
Sommeren 2026 har vi gleden av å presentere en utstilling med Sverre Koren Bjertnæs. Sverre representerer en sentral posisjon i norsk samtidskunst, og hans arbeider er kjent for å kombinere klassisk malerisk håndverk med personlige og ofte intense motivkretser. Hans kunst kretser rundt menneskelige relasjoner, sårbarhet og eksistensielle erfaringer, og bærer ofte preg av selvbiografiske referanser og kunsthistoriske spor. I møte med de øvrige kunstnerne i sommerutstillingen får hans figurative uttrykk nye resonanser.
Atelier Nords lyd- og redigeringsstudio er et kostnadsfritt tilbud til profesjonelle billedkunstnere med behov for å arbeide med bevegelige bilder, lyd eller nettbaserte prosjekter. Studioet er tilrettelagt for profesjonell arbeidsflyt. Vi tilbyr arbeidsopphold på fire uker om gangen for å gi brukerne våre muligheten til å arbeide med lengre prosjekter, og for å legge til rette for en mer sammenhengende og konsentrert arbeidsflyt. Vi lyser ut fem arbeidsopphold i periodene august til desember 2026. Søknadsfrist: Torsdag 30. april 2026, kl. 23:59.
June Kittelsen, Bella Fasmer, Likrot, Solfrid Elise Lindblom, Ghazaal Nasiri, Hanna Undlien, Erlend Peder Kvam, Suzannah Rehell Øistad, Sigurd Grøndahl, Faezeh Valadan, Marie Skibenes Botilsrud, Even Esperø Nybakken
Med UNG tegning NÅ! vil Tegnerforbundet undersøke hva som rører seg blant den yngre generasjonen av tegnere. Utstillingen har blitt til gjennom en juryert open call, og den presenterer et utvalg kunstnere som på ulikt vis undersøker og utvider forståelsen av hva tegning kan romme i dag. I møte med en kunstverden der teknologiske, materielle og konseptuelle skift skjer i høyt tempo, gir utstillingen innblikk i hvordan unge tegnere forholder seg til både tradisjonelle teknikker og nye medier. Flere av kunstnerskapene beveger seg i grenselandet mellom analoge og digitale prosesser, mens andre viderefører og omformer tegningens klassiske uttrykk. Slik søker vi å synliggjøre hvordan tegningens form- og materialforståelse kontinuerlig forhandles og fornyes. Tematisk retter kunstnerne oppmerksomheten mot et bredt spekter av problemstillinger, som identitet, kropp, tilhørighet, natur, mytologi, sosialt liv, teknologi og fremtidsforestillinger. Deres arbeid bærer preg av både fabulerende, poetiske og analytiske tilnærminger, og samlet vil de utgjøre et mangfold av perspektiver som speiler en generasjon i bevegelse.
Sebastian Helling, Peter Mohall, Andrea Scholze
For Enter Art Fair, the gallery presents a focused dialogue between Oslo-based artists Sebastian Helling, Andrea Scholze, and Peter Mohall. The presentation centers on painterly gesture and the brushstroke within painting and sculpture. Helling’s large-scale paintings are defined by direct, forceful, immediate brushwork. Drawing on abstraction and neo-expressionism, his canvases foreground gesture and the raw intensity between artist and canvas. Mohall’s paintings push the brushstroke into sculptural territory. Using tempera on jute together with cast, replicated brushstrokes in acrylic, he builds structured surfaces that move between image and object. In his works, the stroke becomes form, foregrounding abstraction and shifting attention to color, form, and texture. Scholze’s roughly shaped ceramics, have strong expressive painterly qualities, Her tactile surfaces emphasize vulnerability, both physically and emotionally. Where Helling and Mohall externalize gesture in paint, Scholze embeds it in the body of the figure. Together, the three artists engage in a dialogue on contemporary Nordic painting and material presence, examining gesture as structure, surface, and psychological state. -- Founded in 2019, Enter Art Fair has grown steadily in scale, ambition, and international relevance. Today, the fair is recognised as a key entry point to the Scandinavian art market and a destination on the global art calendar, welcoming collectors, institutions, art professionals, and visitors from across Europe, the Americas, Africa, Asia, and the Middle East. Enter Art Fair is held at Lokomotivværkstedet, Copenhagen, DK.
International print exhibition Internasjonal grafikk utstilling
Sofonisba Anguissola, Artemisia Gentileschi, Lavinia Fontana, Clara Peeters, Judith Leyster
Ved hjelp av bevisste strategier oppnådde flere kvinner i Italia og Nord-Europa rundt 1600 å etablere seg som vellykkede kunstnere. Dette på tross av at kunstneryrket var mannsdominert. Utstillingen fokuserer på hvordan disse kvinnene arbeidet som kunstnere. Den presenterer de ulike formene for kunstnerisk opplæring som kvinnene hadde tilgang til – fra opplæring i familiens verksted (særlig fra far til datter) til selvlærte metoder, laugsopplæring i Nord-Europa, utdanning i klostre og, sjeldnere, en formell akademisk utdanning. Accademia di San Luca i Roma var lenge forbeholdt mannlige kunstnere, men begynte å ta opp kvinner på slutten av 1500-tallet. På bakgrunn av utdanning og motivvalg gir utstillingen en ny inngang til å forstå både utfordringene og prestasjonene til tidlige kvinnelige kunstnere. Utstillingen viser blant annet verk av Sofonisba Anguissola, Artemisia Gentileschi, Lavinia Fontana, Clara Peeters og Judith Leyster, og gir en sjelden mulighet til å utforske en mindre kjent del av kunsthistorien – en periode der kvinnelige kunstnere skapte betydelige verk i et felt dominert av menn. Prosjektet er et samarbeid mellom Galleria Borghese i Roma og Nasjonalmuseet.
Sofonisba Anguissola, Artemisia Gentileschi, Lavinia Fontana, Clara Peeters, Judith Leyster
Ved hjelp av bevisste strategier oppnådde flere kvinner i Italia og Nord-Europa rundt 1600 å etablere seg som vellykkede kunstnere. Dette på tross av at kunstneryrket var mannsdominert. Utstillingen fokuserer på hvordan disse kvinnene arbeidet som kunstnere. Den presenterer de ulike formene for kunstnerisk opplæring som kvinnene hadde tilgang til – fra opplæring i familiens verksted (særlig fra far til datter) til selvlærte metoder, laugsopplæring i Nord-Europa, utdanning i klostre og, sjeldnere, en formell akademisk utdanning. Accademia di San Luca i Roma var lenge forbeholdt mannlige kunstnere, men begynte å ta opp kvinner på slutten av 1500-tallet. På bakgrunn av utdanning og motivvalg gir utstillingen en ny inngang til å forstå både utfordringene og prestasjonene til tidlige kvinnelige kunstnere. Utstillingen viser blant annet verk av Sofonisba Anguissola, Artemisia Gentileschi, Lavinia Fontana, Clara Peeters og Judith Leyster, og gir en sjelden mulighet til å utforske en mindre kjent del av kunsthistorien – en periode der kvinnelige kunstnere skapte betydelige verk i et felt dominert av menn. Prosjektet er et samarbeid mellom Galleria Borghese i Roma og Nasjonalmuseet.
I 2026 markerer Tegnerforbundet sitt 110-årsjubileum med et program som undersøker tegnekunstens historiske røtter, samtidige praksiser og fremtidige mulighetsrom. Jubileumsåret vil synliggjøre både kontinuitet og fornyelse i tegnefeltet – fra etablerte, langvarige kunstnerskap til nye og eksperimentelle uttrykk. Som del av markeringen presenterer Tegnerforbundet en større jubileumsutstilling der bredden av dagens tegnekunst står sentralt. Utstillingen løfter frem hele spekteret av uttrykk, metoder og perspektiver som preger medlemsmassen. Tegnerforbundets medlemmer utgjør en særegen og mangfoldig krets, fra avistegnere og illustratører til visuelle kunstnere som arbeider eksperimentelt og konseptuelt. Denne variasjonen danner et rikt og levende bilde av hva tegning er – og hva tegning kan bli. Tegnerforbundet ønsker med jubileumsutstillingen å vise frem dette mangfoldet av stemmer og praksiser. Her vil tradisjonelle tegneredskaper møte digitale prosesser, og håndverksbasert arbeid vil stå side om side med teknologiske og hybridiserte tilnærminger. Gjennom denne bredden vil utstillingen tydeliggjøre hvordan tegnekunsten i dag er i kontinuerlig bevegelse. Ved å samle et så bredt spekter av praksiser, ønsker Tegnerforbundet å markere hva organisasjonen har vært og hva som preger den i dag og i tiden som kommer. Vi er stolte av å kunne ta streken på alvor sammen med alle våre medlemmer, uavhengig av uttrykk, medium, tematikk eller arbeidsmetode. I jubileumsåret 2026 vil dette mangfoldet stå tydelig frem, og sammen vil tegnerne gi et helhetlig og vitalt bilde av tegnekunsten i dag.
Ane Mette Hol, Brad Kronz, Diane Simpson, Germain Ngoma, Jean-Luc Moulène, Kaare Ruud, Katinka Bock, Miho Dohi, Mungo Thomson, Rhea Dillon, Stein Rønning, Vincent Fecteau
Denne høsten presenterer Astrup Fearnley Museet en stor internasjonal gruppeutstilling om skulptur i samtidskunsten. Utstillingen tar i bruk alle salene i museets utstillingsbygg, og samler et omfattende utvalg arbeider fra de siste tiårene.
Adrián Villar Rojas
Utstillingen viser verk fra Adrián Villar Rojas’ serie «The End of Imagination».
Pushwagner
Hariton Pushwagner (1940 – 2018) skapte et enestående kunstnerisk univers, hvor det moderne livet og dystopiske framtidsvisjoner spilte seg ut i tegning, maleri, grafikk og friser.
Ole Jørgen Ness
I 2017 mottok Nasjonalmuseet en betydelig gave fra kunstneren Ole Jørgen Ness. Gaven har, som Ness' kunstnerskap for øvrig, høy kompleksitet. Kunstverkene belyser hvordan vi lever i dag, hva som former oss, hvilke verktøy vi har for å uttrykke oss, samt hvilken betydning kunstens rolle har i samfunnet. Ness oppfatter kunsten som et «levende vesen». Han utforsker forholdet mellom sinn og materie, natur og kultur, og mellom enkeltindividets og kollektivets eksistensielle ansvar. I kunsten hans ligger det mange lag av dypere mening. En framtredende metaforisk figur, er den utryddede tasmanske pungulven – et «annerledes» og utemmelig individ som ble demonisert og tilintetgjort under kolonitiden. Utstillingen viser også den monumentale tegningen Skisse for et århundre (2005) for første gang siden den ble utstilt i Nasjonalgalleriet i 2005. Den fyller vegghøyden og strekker seg opp til 26 meter langs veggen og rommer et kosmos med mytiske vesener, fabler og romerske guder. Tegningen er en reaksjon mot en ensidig, postmoderne intellektualisme. Som motvekt ønsket Ness å skape et overveldende og dynamisk verk som kombinerte historiske referanser med personlige opplevelser. I forbindelse med utstillingen utgis det en større katalog som gir en dypere forståelse av verkene og temaene som kunstneren har arbeidet med gjennom flere tiår. Dette blir den første store utstillingen med Ole Jørgen Ness' kunst siden 2012, og den gir et unikt innblikk i hans fascinerende kunstnerskap.
Get curated art recommendations, updates, and alerts on new releases.
