Intervju med Ingvild Melberg Eikeland
Open Studios Stavanger (OSS) gikk av stabelen 26.-27. september, og publikum fikk besøke atelierene til kunstnere i Stavanger og Sandnes. I den anledning har vi snakket med noen utvalgte kunstnere om deres kunstnerskap.
Neste ut er Ingvild Melberg Eikeland. Hun arbeider på tvers av materialbaserte og digitale medier, fra skulpturer i tre og naturgummi til video, lyd og språkmodeller. Atelieret hennes ligger på Tou Atelierhus.
Ingvild Melberg Eikeland (f. 1989) har en mastergrad i kunst fra Umeå Kunstakademi (2019) og en bachelor i sosiologi fra Universitetet i Stavanger (2023). Hun har blant annet stilt ut ved Studija Space i Kuldīga, Rogaland Kunstsenter, Galleri Blunk i Trondheim, Stavanger kunstmuseum, Andersson/Sandström i Stockholm, Galleri Punkt i Oslo, Photoworks i Glasgow og UNM Art Museum i New Mexico.
I sommer hadde hun et residensopphold ved Studija Space i Kuldīga i Latvia, der hun utviklet videoen Par pēdējo lapu (2026). Flere av videoarbeidene hennes, blant annet UMWELT (2025), ligger på Vimeo.
Hva inspirerte deg til å bli kunstner?
På barneskolen var jeg veldig glad i alt som hadde med tegning og håndverk å gjøre, og var nok mer motivert til å jobbe med denne type oppgaver enn i de andre fagene på skolen.
Min inngang til kunsten som voksen var via fotografistudiet, hvor jeg etter å ha fullført en bachelorgrad opplevde at jeg ikke helt klarte å utfolde ideene mine gjennom å utelukkende jobbe med fotografi og video. Jeg gikk derfor videre til å studere master i kunst i Umeå med formål om å teste ut så mange medier som mulig, noe jeg innser nå at jeg nok ikke helt har klart å slutte med. Jeg tror kunsten har blitt en måte å bevege seg inn i andre felt som interesserer meg, men som jeg kanskje har tenkt har vært utilgjengelige for meg. Da jeg jobber mye med research og er interessert i teoretiske perspektiver, gjennomførte jeg nylig et bachelorstudium i sosiologi som har tilført et bedre grunnlag for den teoretiske og research-baserte delen av praksisen min. Selv om jeg delvis kunne tenkt meg å fortsette å studere innen samfunnsfag opplever jeg likevel at man står mye friere når man jobber innen kunstfeltet. På en måte blir da kunstprosjekter et slags alibi til å utforske ulike fagfelt og særinteresser uten faglige rammer eller konsekvenser ved det å misforstå eller det å henge seg opp i «feil» detaljer. På en måte blir nettopp disse hang-upene og feiltolkningene det som er mest interessant for meg å utforske og det som danner grunnlaget for utviklingen av prosjektene mine.
Hvilke temaer eller idéer utforsker du i kunsten din?
I kunsten min er jeg interessert i å utforske hvordan ulike strukturer og ideologier formes og opprettholdes gjennom kultur og kunnskapsproduksjon. Jeg er interessert i hvordan ulike elementer kan hentes ut fra et felt, og bearbeides gjennom andre tenkesett som i utgangspunktet kan virke kontraintuitive. Målet er ikke å bevise eller motbevise noe, men å undersøke ulike ideer uten å skille og hierarkisere. Et eksempel på dette er et pågående prosjekt hvor jeg samlet seismiske data fra ulike fjell og steinformasjoner, hvor jeg vil forsøke å tolke disse som om de var biometriske helsedata fra en smartklokke. Jeg er veldig interessert i temaer knyttet til ikke-menneskelige perspektiver, men finner ofte at menneskeperspektivet ikke er noe man kan løsrive seg fra. Jeg synes derfor det heller er mer interessant i stedet å undersøke hva som kan oppstå med egne perspektiver når man bruker «feil» fortolkningsrammer og målemetoder.
Hvordan starter typisk prosessen rundt et kunstverk eller nytt prosjekt?
Jeg har veldig mange og kanskje tidvis sprikende interesser, og ofte oppstår ideer til prosjekter når det oppstår samsvar eller tråder mellom ulike temaer jeg interesserer meg for. I den visuelle delen av arbeidet mitt liker jeg også å lage arkiver av objekter som ligner, men hvis meningsinnhold formes av kontekst og funksjon. Mange av prosjektene jeg jobber med for tiden kan på et vis spore tilbake til da jeg gjorde et prosjekt som dokumenterte fuglekikkere. Jeg var på en fuglemerkingsstasjon hvor de hadde en høytaler plassert ved nettet de fanger fuglene i, som spiller lokkekall fra ulike fuglearter for å lede dem i nettet. Bak et gjerde på andre siden av denne høytaleren er et jorde som grunneier ikke kunne anvende lenger på grunn av at området var fredet med hensyn til hekkesesongen. Grunneier av dette jordet hadde derfor også satt opp en høytaler, men i protest, og denne spilte skremselslyder for å jage fuglene vekk. Dette minnet er et jeg ofte kommer tilbake til i arbeidet mitt, da det illustrerer hvordan noe som fra utsiden ser ut som samme «ting», ofte kan være helt ulike på bakgrunn av hensikt. Denne ideen om hvordan to ulike ting som ligner hverandre fra utsiden, men som enten brukes til å lokke eller skremme vekk, er noe jeg fremdeles vender tilbake til i arbeidet mitt. Et eksempel på dette er et arbeid jeg har jobbet med som kopierer utformingen av sansestimulerende og beroligende hjelpemidler, hvor det ene verket er en pute formet som en kropp man skal holde rundt, men som jeg tilvirker i materialer som enten er for harde og ukomfortable til å kunne tilby noen form for trøst.
Hvilke materialer og teknikker liker du best å jobbe med?
Jeg jobber med flere ulike materialer, hvor materialet speiler tematikken jeg jobber med innen et prosjekt. Mange av materialene jeg bruker er enten vanlige og lett tilgjengelige, men er som oftest knyttet til forbrukervarer og industriell produksjon. I de siste arbeidene mine utforsker jeg spørsmål knyttet til ekstraksjon, appropriering og fetisjering av natur innen egenpleie og velvære, hvor jeg produserte arbeider i tre og naturgummi. Jeg produserer de fleste av installasjonselementer og skulpturer selv for hånd da jeg foretrekker å utforske hvordan materialet kan anvendes, og for å ha kontroll over egen kunstnerisk produksjon. Ofte kan jeg lage et objekt i et materiale for så å støpe og gjenprodusere det i et annet. Jeg synes ofte det er interessant å utforske hvordan en form lar seg oversette når det gjenskapes i andre materialer og medium.
Hvordan ser en typisk dag i atelieret ditt ut?
En arbeidsdag på atelieret mitt er sjeldent lik den neste, så det eneste jeg kan kalle typisk er vel at det ikke er så mye repetisjon og rutiner. Dette kan jeg delvis skylde på at jeg jobber med flere ulike typer medier, både i de materialbaserte og digitale mediene jeg jobber med.
Den ene dagen kan jeg være på atelieret fra tidlig om morgenen til sent på kveld for å finpusse en treskulptur, mens dagen etter kan gå med på research i form av å studere youtubevideoer som demonstrerer produksjonen av gummihansker. Jeg jobber også med video, lyd, tekst og programmering av språkmodeller, hvor den digitale produksjonen er en integrert del av prosjektene jeg jobber med. Det mest gjennomgående er vel kanskje at jeg bruker mye av tiden på research og utprøvninger. Og så går jo mye av tiden også med på å skrive søknader og prosjektbeskrivelser.