Intervju med Elin Reboli Melberg
Denne helgen går Open Studios Stavanger (OSS) av stabelen, og publikum kan besøke atelierene til kunstnere i Stavanger og Sandnes. I den anledning har vi snakket med noen utvalgte kunstnere om deres kunstnerskap.
Først ut er Elin Reboli Melberg. Hun lager vevnader og store tekstile skulpturer, blant annet med arvet garn. Under OSS holder hun åpent på ELEFANT i Erfjordgata 8.
Elin Reboli Melberg er født i Stavanger i 1976 og bor og arbeider i Stavanger og Oslo. Hun er utdannet ved Kunstskolen i Rogaland, Winchester School of Art og Royal College of Art i London.
Hun har hatt separatutstillinger på blant annet Galleri Brandstrup i Oslo, BGE Contemporary Art Projects i Stavanger, Format Oslo, Haugesund Billedgalleri og Kunsthall Stavanger. Arbeidene hennes er innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet, Stavanger kunstmuseum, Kistefos og Equinors kunstsamling.
Hun har tiårig arbeidsstipend fra Statens kunstnerstipend, og er medlem av Norske Billedkunstnere, Norske Kunsthåndverkere, Norske Tekstilkunstnere og NBK-R.
Hva inspirerte deg til å bli kunstner?
Jeg vil våge meg til å si at det muligens og mest sannsynlig er et medfødt behov. Det er en kraftig lengsel. Jeg våkner opp hver morgen og lengter etter verkene og prosessene. Jeg trenger de og de trenger meg, sånn er det. Hvis jeg ikke får jobbet med de, så blir jeg stressa og rastløs og ikke moro å ha med å gjøre. Arbeidene er med meg gjennom livets opp- og nedturer, med all sin motstand, omsorg og trøst.
Er det noen kunstnere eller retninger som har påvirket eller inspirert deg?
Jeg vil gjerne fremheve tre historiske kunstnere: Synnøve Anker Aurdal, Magdalena Abakanowicz og Frida Hansen. Aurdal var faktisk grunnen til at jeg turde begynne med vev. Etter jeg så en stor utstilling med henne på Astrup Fearnley Museet i Oslo, ble jeg inspirert. Hun eksperimenterte i veven, gjorde ting på sin måte, jobbet både personlig, politisk og tidvis humoristisk. Hun kombinerte materialer. Det var da jeg skjønte at jeg kan gjøre ting på min måte, jeg kan være mer fri i veven, ikke forholde meg stramt til regler. Gjøre, og heller be om tilgivelse senere, som en kunstnerkollega sa til meg for en tid tilbake. Jeg skjønte at jeg kunne rive meg ut av de tradisjonelle forventningene, matematikken og systemene, som særlig mine besteforeldre forholdt seg til; det teknisk perfekte, som de var uslåelige på.
Polske Magdalena Abakanowicz var bare helt rå. Det er helt utrolig inspirerende å oppleve hennes monumentale tekstile vevnader, sist på Henie Onstad Kunstsenter. Størrelsen, kraften, lukten av materialene gjør meg både inspirert og ydmyk. Hun var så imponerende modig, i all sin røffhet, kraft og samtidige sårbarhet. Dette er alle elementer som jeg hele tiden etterstreber i prosessen med mine egne verk. Jeg verdsetter det uperfekte.
Frida Hansen, som var fra min fødeby, Stavanger, må også trekkes frem. Hun var en hardtarbeidende pioner, både som kunstner og innen veveteknikken. Hun fikk patent på teknikken «transparens», som i dag blir brukt i vevnader av flere yngre generasjoner. Hagen og blomstene til Hansen er virkelig elementer jeg kan overføre til mitt eget liv og kunstnerskap, og hennes vevnader er så taktile og nydelige, uendelig vakre.
Hvilke temaer eller idéer utforsker du i kunsten din?
Jeg blir inspirert av de kvinnelige generasjonene før meg, som jobbet og kjempet med kunst og tekstilkunst, for aksept og det å bli tatt seriøst. Det er en kamp vi aldri helt blir ferdig med å kjempe. Jeg inspireres også av arv og tradisjoner gjennom både materialer og teknikker. Jeg har stor respekt for historien før meg, og ønsker å kapsle det inn med det å gjøre ting på min måte, i min samtid. Jeg blir inspirert av kunstverk som slår meg nesten fysisk i bakken med sin tilstedeværelse. Og verk som er såre, taktile og samtidig insisterende.
Kunstnere som har holdt ut og holder ut er til evig inspirasjon. Mennesker som jobber intenst for saker de tror på. Samtiden. Politikk. Samfunnsdebatter. Ytringsfrihet. Demokrati. Trusselen mot demokratiet. Hverdagen rundt meg. Personlige tap, savn og sorg. Sårbarhet og samtidige kraft. Tiden vi lever i.
Hvordan starter typisk prosessen rundt et kunstverk eller nytt prosjekt?
Jeg arbeider på ulikt vis, med vevnader og de store tekstile skulpturene. Felles for de er at jeg aldri har en konkret detaljert skisse som jeg forholder meg slavisk til. Men jeg har alltid en mental skisse. Jeg kan ha en veldig enkel skisse til vevnader, noen enkle linjer på kartongen bak renningen, men jeg verdsetter friheten i prosessen, så jeg binder meg aldri fast. Jeg er åpen i prosessen og arbeider intuitivt med både fargekombinasjoner og komposisjon, nesten som med et maleri. I de monumentale skulpturene, beveger jeg meg hele tiden sammen med materialene i prosessen, og bare la det vokse og vokse, mens jeg jobber på det i månedsvis. Men jeg har alltid en ganske klar konseptuell ide når jeg begynner på et verk, som skal ses i sammenheng med hele mitt kunstnerskap. Det konseptuelle innholdet er svært viktig. Verket skal formidle det jeg fordyper meg i tematisk i den gitte perioden.
Jobber du med noen kommende prosjekter du kan dele?
Jeg jobber med flere prosjekt parallelt nå. Jeg holder på å ferdigstille en serie med vevnader som skal vises i en liten separatutstilling på Kristin Hjellegjerde Gallery, West Palm Beach, FL, i oktober og november. I tillegg holder jeg på med et par offentlige og private utsmykninger. Et veldig stort prosjekt som jeg har jobbet med en stund allerede og som jeg fortsetter på frem til begynnelsen av 2028, er en stor utstilling på K.U.K i Trondheim, i forbindelse med Hannah Ryggen Triennalen. Denne utstillingen blir en viktig presentasjon av mitt kunstnerskap, der jeg jobber med monumentale skulpturelle tekstilverk, som tar meg flere år å jobbe ferdig, kombinert med mange nye store vevnader.
Elin Reboli Melberg holder åpent på ELEFANT i Erfjordgata 8 i Stavanger lørdag 26. og søndag 27. september, kl. 12-17. Guidede turer og resten av programmet finner du i artikkelen om Open Studios Stavanger 2026.
