Fra atelieret - Heidi Marie Wien
Vi besøker billedkunstner Heidi Marie Wien i Sinsenveien 11, som huser atelierer for flere av Oslos kunstnere. Arbeidsdagen til Wien starter gjerne allerede i det hun går av T-banen på Tøyen for å så rusle opp til Sinsenveien.
– Jeg går små omveier og har steder hvor jeg tar litt bilder. Den turen har blitt en viktig del av arbeidene mine opp gjennom de siste årene.
Enten det er på vei til atelieret eller på vei til undervisningsjobben ved Nydalen kunstskole, tar Wien seg god tid på turen. Det har blant annet resultert i noen malerier som skildrer livet langs Akerselva.
De forskjellige turene rundt i Nydalen startet som en nødvendighet, for å rense hodet mellom hver undervisningstime, da det var for langt hjem, forteller Wien. Hun begynte dermed å dokumentere nærområdet med mobilkamera. Fotografier et tydelig forarbeid for Wien. Når hun går i gang med å male, er det minnene i hodet hun framkaller.
– Fotografi for meg er bare skissemateriale. Jeg har aldri stilt ut noe av det, eller brukt det videre. Det er inspirasjonen som er helt konkret.
– Maleri har sin egen rytme og sine egne regler, så har jeg vært opptatt av barokken, klær og draperier. Jeg drar inn en del kunsthistoriske referanser i arbeidene mine også. Når jeg skal gå i gang med å male, legger jeg fotografiene helt vekk. Jeg synes det er så krevende å sitte og se på det. Det er ikke så interessant, det er prosessen som er interessant for meg.
Inspirert av Balke
I det vi går lenger inn i atelieret til Wien, ser vi at fargene endrer seg. På veggen henger noen malerier som skiller seg ut fra de andre. Det ser ut til at de kunsthistoriske elementene Wien snakket om, kommer fram i disse maleriene, og har en mye sterkere fargepalett.
– Ja, det er her nye arbeider som skal vises til høsten. Igjen er det stedet som er i sentrum. Denne gangen er det Peder Balke-senteret på Toten. Et sted jeg har vært mange ganger og kjenner ganske godt.
Nå har hun blitt invitert til å stille ut i andre etasje på senteret hvor Peder Balkes egen kunst er utstilt. Utstillingen skal vises til høsten.
– Det blir storslått! Han er veldig inspirerende. Jeg har faktisk gjengitt litt av hans malerier på sidene i mine egne arbeider, men jeg tør ikke gå så mye mer inn på det.
På ett av de nyere arbeidene, har Wien hengt opp en rosa tøybit over maleriet. Det ligner litt et gammelt kjøkkenhåndkle.
– Det er min måte å jobbe med skisse på. Jeg har en del tekstiler som jeg bruker og setter opp mot farger – det er en viktig del av arbeidet. Jeg gjør det ofte i rommet. Legger tekstiler ved siden av, og over. For å teste farge, tekstur og mønster.
– Blir disse tekstilene med deg inn i utstillingsrommet også?
– Til nå så har de ikke gjort det. Men jeg vurderer det alltid som en mulighet, prøver å holde prosessen mest mulig åpen. Ingenting er for gitt, det kan oppstå ting underveis.
Privat på atelieret
Wien forteller at det kan gå en hel dag uten at hun treffer folk på atelieret.
– Folk er ganske private og jobber på med sine ting. Samtidig synes jeg at vi har et veldig godt miljø her. Som kunstner har man kanskje litt lite tid i atelieret – i hvert fall jeg som har en “pengejobb” som tar tid, da skjermer jeg veldig om tiden min når jeg er her.
Likevel synes hun det er viktig at de som har lyst, tar turen innom atelieret før de potensielt kjøper et av maleriene hennes.
– Ja, det tenker jeg er kjempeviktig. Når man bruker masse penger på et kunstverk, må man få lov til å se på det. Det er jo et tredimensjonalt objekt, det må ses på og kanskje også tas på til og med. Ingen skal være redde for å komme på besøk.