Fra serien erindring bildet nr 2 Bildene mine er i hovedsak av tematisk betyding der jeg ønsker å gjenspeile naturens egne krefter gjennom personlige skildringer. Uten påvirkning av utvikling i samfunnet men av natur som har eksistert i tusenvis av år uten store forandringer. Dette gir rom for skapelse og autonomi I eget perspektiv og utvikling. Fordypning og innlevelse er for meg kraften i det jeg gjør. Organiske former er også utgangspunktet i Verkene mine . Det handler om å skildre og analysere gjennom prosesser i det tematiske utrykket som skapes. I filosofien brukes ordet autonomi om det som følger av sin egen indre lovmessighet, uavhengig av påvirkning utenfra. Begrepet brukes spesielt innen moralfilosofien og omhandler en persons evne til selv å bestemme sine handlinger og grunnlaget for sine handlinger. En aktør regnes som autonom når grunnene for hvordan personen handler, er personens egne grunner. Å synliggjøre handler om å skape i øyeblikket. Å balansere mellom to verdener jeg kaller å vippe mellom det naturalistiske og abstrakt ekspresjonisme. Det er utgangspunktet I Verkene mine. Hvor er denne balansen og hvordan ser den ut og hva bevisstgjør den i verkene mine. Å jobbe i et slikt univers er Søken etter det uoppnåelige og uten bevissthet som er interessant og som driver meg på en vei av en ukjent verden. Hvilke betyding faller utrykket inn i og hvor sårbar er jeg for stilarter gennerelt gjennom dype prosesser er et spørsmål jeg stiller meg ofte. Å holde avstand fra det som allerede er der å forstyrrer muliggjør dannelsen av å kunne gjøre nye oppdagelser gjennom både struktur og selvutvikling.