Archival pigment print. Bildestørrelse 53 x 80 cm, hele arket 72 x 100 cm montert på Dibond-plate og rammet inn med refleksfritt museumsglass. Ed. 3/10 Om Inngrep-prosjektet: Fotografiet fra det pågående Inngrep-prosjektet som kommer i bokform i 2023 i fotoboken Inngrep (Kerbert Verlag / Uten tittel). Bildet er ikke med i boken, men er utstilt på Telemark Kunstmuseum i gruppeutstillingen Human Nature. I Inngrep-prosjektet utforsker jeg møtet mellom det naturlige og det menneskeskapte. Det består av landskapsbilder fra ulike steder i Norge hvor Inngrep påvirker naturen, som vindkraftproduksjonen på Smøla eller gruvedriften i Sydvaranger. Slike inngrep både fascinerer og skremmer meg, ikke bare fordi de er spektakulære i seg selv, men fordi de setter spor som aldri lar seg utviske - mennesket har blitt en egen geologisk kraft. Sagt om prosjektet: «Så lett – og vanskelig. Og så potensielt givende. Jeg ser Adrian Bug- ges fotoserie med landskapsbilder av natur med tydelige menneskelige inngrep, og hvordan det forandrer blikket vårt. Jeg aner fascinasjo- nen jeg selv har ved “berørt natur” – ikke bare den vanlige, ensidige fordømmelsen.».Åpningstale ved Knut Olav Åmås, direktør i Stiftelsen Fritt Ord, Høstutstillingen 2017 «På årets utstilling, som åpnet i helgen, er antropocen – menneskehe- tens geologiske tidsalder – direkte eller indirekte et tema i påfallende mange verk, fra Adrian Bugges sobre fotografier av tappede eller kon- struerte tjern, til Maiken Stenes psykedeliske maleri fra Island, via Jon Gorospes satellittbilder av verdens største søppelfyllinger. I den for- stand inngår de i et slektskap med Kleivas poetiske landskapsskildring- er krysspollinert med politisk kommentar». (Sitat fra Morgenbladets leder 22. september, «En hyggelig verden» signert EM «I serien som heter nettopp Inngrep, har Adrian Bugge oppsøkt en del steder av den siste sorten, blant annet Sydvaranger jerngruve, og foto- grafert dem som om de var natur, rett og slett. Ved første øyekast fremstår de som streite og ganske pene, men så blir det åpenbart at noen linjer er unaturlig rette, eller at det som ser ut som taggete fjell, er hauger med skitten bysnø. I disse tvetydige landskape- ne har Bugge funnet en motivkrets med nok motstand i seg til at hans nøkterne blikk kommer til sin rett. Noen av dem, som en klynge hvite vindturbiner mot truende mørk himmel, er litt for konvensjonelle til å sitte midt i sikringsboksen, men på sitt beste er det en spenning her som ansporer til å være litt mer mistenksom mot alt som ser naturlig ut.» Espen Hauglid. Anmeldelse i Morgenbladet nr. 33 2018 «Uansett hvor Bugges bilder plasserer seg på sjokk-skalaen, viser de at det ikke lenger snakk om en fjern karastrofe. Det skjer her og nå, kun noen kilometer unna, i Oslomarka.» Argument 22/10/2018