Liv Tandrevold Eriksen om å sette pris på det uperfekte

Liv Tandrevold Eriksen på sitt atelier i Ski. Foto: Atelier

Vi dro til Ski for å møte billedkunstner Liv Tandrevold Eriksen på hennes atelier i en nedlagt bensinstasjon i Ski sentrum. Tandrevold Eriksen har laget et silketrykk til denne runden med Atelier Editions.

- Jeg ønsket at motivet skulle ha en likhet til maleriene mine, men med kvalitetene til et silketrykk. Derfor lagde jeg rett og slett et maleri først og jobbet det frem slik jeg pleier å gjøre når jeg lager et maleri. Silketrykket består av forskjellige typer strøk men med kun to farger. Motivet er abstrakt, men strøkene blir nesten figurative i oversettelsen fra maleri til silketrykk.

Liv Tandrevold Eriksens bidrag til Atelier Editions

Liv Tandrevold Eriksen (f. 1976) markerte seg tidlig i karrieren som tegner, men har de senere årene fokusert på maleriet og dets muligheter. Maleriene hennes er lekne fargespill i pastell, som hun selv beskriver som “tegnede malerier”.

- Jeg benytter meg av utvannet akryl til å male med, samtidig som jeg tilsetter farge til allerede våte felt på ugrunnet lerret. Fargene trekker inn i lerretets tråder og gjennomfarger stoffet som gjør at det i prinsippet brukes på begge sider.

Tandrevold Eriksen forteller at hun alltid er opptatt av maleriets skulpturelle potensiale. Forkastede lerret som endte opp som mislykkede forsøk, blir materiale til sydde elementer på andre lerret med referanse til påsydde merker på klær. I et hjørne i atelieret er det plassert noen hyller som egentlig er en del av interiøret til den nedlagte bensinstasjonen. På hyllene henger det en hvit, tykk anorakk som gjenspeiler Eriksens mange påbegynte idéer. Akkurat som maleriene, er jakken laget av lerret som Tandrevold ikke fikk brukt. Jakken bærer også farger fra Tandrevold Eriksens velkjente pastellkoloritt.

Liv viser fram jakken hun har laget av brukte lerret.

- Den er egentlig ikke brukbar for å være ærlig. Jeg har ikke klart å sy den ordentlig.

Jakken som er en slags forlengelse av Tandrevold Eriksens malerier, henger ved siden av flere påbegynte tekstilstykker av brukte lerreter som hun trekker fram for å vise.

- Jeg begynner på veldig mange ulike idéer, jeg liker ikke å la noe stå uprøvd. Jeg ser jo hele veien en rød tråd, alt henger sammen som en spiral og henter seg inn hele veien. Sakte men sikkert går det framover.

Fra tegning til maling

For at en kunstnerisk prosess skal bevege seg framover må man kanskje også ta et oppgjør med den. Eriksen forklarer at hun hadde tegning som sitt formspråk helt til det en dag i 2013 bare sa stopp.

- Hva skjedde?

- Jeg er ikke sikker, jeg tror kanskje jeg bare tømte det for min del. Jeg hadde tegna i 10 år og kom tilbake fra mammaperm og syntes det jeg drev med var kjedelig. Jeg følte meg bare ferdig med det.

Tandrevold Eriksen forteller om en utstilling hun og noen kunstnerkollegaer skulle forberede seg til, hvor hun tenkte at hun gjerne ville begynne med maling, men innrømmer at det nærmest var litt flaut å skulle begynne med noe helt nytt.

- Jeg tenkte vel at jeg ikke var erfaren nok. Man begynner jo på teknisk bar bakke igjen, jeg kunne ikke en gang spenne opp et lerret. Jeg lærte å spenne opp lerreter av noen kolleger også bare begynte jeg, og faila enormt mye selvfølgelig.

Liv viser oss rundt i visningsrommet She Will som ligger i vaskehallen til den gamle bensinstasjonen. She Will er et eksperimentelt visningsrom for kunst, som hun startet med kollega Maren Dagny Juell.

Inspirert av Frida Hansen

Gjennom utstillingen “Hvordan lage en hage? Frida Hansen og Samtidskunsten” i 2015 på Stavanger Kunstmuseum, stilte Liv Tandrevold Eriksen ut verk sammen kunstnerkollegene Maren Dagny Juell og Ingrid Toogood. De tre er alle inspirert av den noe ukjente billedveveren Frida Hansen og verkene de stilte ut var en slags tolkning av Hansens kunstnerskap. Utstillingen ble kuratert av de tre kunstnerne i samarbeid med Hanne Beate Ueland, avdelingsdirektør for Stavanger Kunstmuseum

- Frida Hansen farget sitt eget garn, så jeg fant ut at jeg ville farge lerretet i stedet for at jeg malte på det. Det var sånn jeg startet med å dynke lerret i farge og kommer fram til nye farger med å legge lag på lag med farge.

Tandrevold Eriksen viser fram de såkalte vannlinjene i lerretet som oppstår når vann og farge blandes inn i hverandre.

Å sette pris på det uperfekte

Eriksen forklarer at hun gjennom sitt kunstnerskap har har vært gjennom mange ulike stadier for hvordan å forberede et nytt prosjekt. Hun forteller om hvordan hun i starten planla alt på datamaskinen da hun følte hun ikke hadde råd til å gjøre feil. Nå er hun mer opptatt av de ulike elementene som oppstår under en arbeidsprosess.

- Du kan ikke male over med den type maling jeg bruker. Så jeg startet alltid med mer eller mindre nøyaktige Photoshop-skisser, før jeg ble mer og mer glad i feil.

- Sånn som det her, sånne vannlinjer, det hata jeg før - og hvis jeg fikk det, da var det mislykka. Da måtte jeg ta det bort. Nå er det motsatt. Nå syns jeg de linjene er så fine, jeg har ikke helt kontroll på når de oppstår. Det skjer litt av seg selv.

Tandrevold Eriksen peker på hvordan de ulike vannfargene på lerretet danner linjer i dét vann og maling nærmest blør over i hverandre.

- Det handler om å være nysgjerrig hele tiden. Det tror jeg var med tegningen og, at jeg ikke utviklet meg så mye lenger, nå verdsetter jeg det at jeg ikke vet, ikke forstår og ikke kan. Det ser jeg på som en kraft i seg selv.

Flere påbegynte tekstilprosjekter av brukte lerret.

På tampen

Hvordan er det å være kunstner i Oslo? Er det noe du savner?

- Jeg bor i Oslo, men har atelier i Ski. Og det sier kanskje noe om det å være kunstner i Oslo! Mange finner gode og store atelier utenfor Oslo for tiden, noe som gjør at kunstscenen ikke er så Oslo-konsentrert lenger. Så svaret må da være at jeg savner billigere atelierer.

Hva er du mest stolt av å ha fått til så langt?

- At jeg fremdeles henger med!

Ruben Hojem og Liv Tandrevold Eriksen på Fellesverkstedet hvor silketrykket har blitt produsert.