Bjørn Båsen om Chronicle (Copenhagen)
Vi tok en prat med Bjørn Båsen som akkurat har laget et silketrykk til Atelier Editions. Kunstneren fra Eggedal sier selv at han er er sterkt opptatt av spillet mellom det vakre og det ubehagelige i verkene sine.
- Silketrykkets motiv er basert på et oljemaleri jeg laget i 2018 til utstillingen «Hjemmets Skatter» på Blaafarveværket. Utstillingen besto av kunst fra tidlig 1800-tall og fram til i dag som alle hadde det blådekorerte porselenet til felles. Dette være seg stilleben av borddekking med porselensgjestander, til nåtidig installasjoner med porselen som materiale. Kuratoren tok kontakt med meg tidlig i planleggingsfasen og spurte, ettersom jeg ofte har arbeidet med porselen som tematikk i maleriene mine før, om jeg ville lage to nye verk spesielt til utstillingen. Et av disse var Chronicle (Copenhagen), som etter utstillingen ble innkjøpt av kunstmuseet KODE i Bergen.
- Blaafarveværket var på 1700-tallet Nordens til da eneste koboltgruve, og sto for mesteparten av blåfargen som ble brukt i Danmark-Norge. En av de viktigste kjøperne av den norske blåfargen var Kongelig Dansk Porselen i København. Porselen var på den tiden det ultimate luksusprodukt, datidens Tesla. Motivet i maleriet og det nye silketrykket for Atelier, tar utgangspunkt i kontrasten mellom de hardføre og farlige forholdene til gruvearbeiderne i koboltgruvene og det dekadente livet til overklassen i København som smykket sine hjem med blådekorert porselenet.
-Sentralt i trykket finner vi det opprinnelige fabrikklokalet til Kongelig Dansk Porselen i København. Jeg har valgt å inkludere dekorelementer fra porselenet i husfasaden. På norsk kalles det stråmønster, og denne dekoren males fortsatt for hånd på fabrikken i København. I laget under puslespillet skimter vi gruvegangene i Norge. Arbeiderne hakker i fjellet, flytter masse og malm, mens berget slår sprekker og et ras drar med seg folk ned i dypet.
Silketrykket Chronicles (Copenhagen) er trykket med fire farger (CMYK) i et opplag på 70 eks. Papiret er 56x63,5cm og motivet 50x58cm.
På veggen bak i motivet, befinner vi oss igjen i København. Den gamle børsen og kirketårnene rager fortsatt over byen i dag. Under lurer den mørke granskogen, som omkranser inngangen til koboltgruvene i Norge.
- Silketrykket kombinerer to temaer jeg har arbeidet med i mange år: porselen og gruvedrift. Porselenet har gått igjen i mine malerier siden min debututstilling i 2006. Jeg var så heldig å få lage en utsmykking for Kongelig Dansk Porselen i forbindelse med moteuken i København for noen år siden, og ble i den forbindelse vist rundt på fabrikken der folk fortsatt dekorerte både stråmønster og det eksklusive Flora Danica-serviset for hånd.
Motivet består av mange små prikker som står tett og danner motivet. Det gjelder å få rasteret på silketrykkrammene små nok, men blir hullene er for små, blir det vanskelig for fargen å trenge igjennom.
Ideen bak maleriserien Chronicles / Krønike
Helt siden Båsen var ferdigutdannet har han arbeidet med maleriserier, og ofte hentet inspirasjon fra steder han har besøkt og bodd.
- Jeg liker å lage regler og rammer for meg selv, som jeg må arbeide innenfor. Disse begrensningene gjør at du må tenke nytt og komme fram til ideer og løsninger du ellers ikke ville ha oppdaget. Chronicle er min nyeste maleriserie, som bruker puslespill for å fortelle historier gjennom dekor og ulike lag. Ideen fikk jeg mens jeg bodde i Paris.
- I Paris hadde jeg en fast rute til gymmen, og hver gang jeg skulle trene passerte jeg et gammelt bindingsverkhus fra 1600-tallet. Huset var så skakt at det lente seg over fortauet. Etter å ha passert det noen ganger, begynte jeg å fabulere over alt det huset hadde sett, alle liv og dødsfall, generasjoner og århundrer med begivenheter. Hvis man skrapte i malingen og tapetet, så ville du finne et annet hus og en annen tid under. Dette ble utgangspunktet for maleriserien, der jeg gjennom puslespill kunne utforske forskjellige historier samtidig. Ved å lese forskjellige historier og lag på en gang, ble det skapt et samspill - en kontrast som igjen gjorde opplevelsen rikere.
Silketrykkprosessen
Båsen har selv aldri har prøvd å lage silketrykk før. Han sier han ble veldig positivt overrasket da han fikk komme inn på Fellesverkstedet hvor verkstedmesterne Linn Horntvedt og Erling Knudsen veiledet han gjennom prosessen.
Bjørn Båsen og Erling Knudsen på Fellesverkstedet. Foto: Atelier
- Det var spennende og samtidig skremmende. Silketrykk har en annen tilnærmingsmåte i hvordan du lager selve motivet. Jeg har arbeidet med litografi som er basert på gammelt håndverk, hvor du tegner i stein og alt blir gjort for hånd. Forarbeidet til silketrykk er databasert, alt gjøres digitalt. Jeg er dårlig på data så jeg blir litt skeptisk når man skal gjøre grunnarbeidet. Da jeg innså at dette ble veldig bra, for Linn gjorde en fantastisk jobb, var det veldig gøy å jobbe med.
- Fellesverkstedet er en fantastisk plass. Det å få hjelp av Linn og Erling som virkelig kan sitt fag, gjorde at prosessen ble løftet flere hakk. Det å lære mer om ting du trodde du kunne, men som viser seg å være noe annet i utgangspunktet, er veldig gøy.
En annerledes arbeidsplass
Båsen har atelier i fjellbygda Eggedal i Buskerud, hvor han selv er født og oppvokst. Til tross for den noe usentrale beliggenheten langt fra Oslogryta, skorter det ikke på besøk i atelieret.
- Jeg får overraskende mange atelierbesøk, det var en periode det var så mange at jeg måtte si stopp. Jeg fikk ikke jobbet så mye. Nå under pandemien har det vært mange som ønsker å komme til en fjellbygd langt inne i Buskerud.
Han forteller at de besøkende er alt fra kunstsamlere, til andre som ønsker å kjøpe verkene hans, til folk som bare er nysgjerrige på hva han arbeider med.
- Jeg har ikke så mye til salgs, og det jeg lager går som regel rett til utstillinger. Det er alt fra kunstsamlere til andre som bare er interessert i det jeg gjør. Spesielt barnehagegrupper er spennende siden de ofte peker på ting jeg selv ikke ser. Folk vil gjerne legge møtene til atelieret, det er med på å skape en annen ramme.
Båsen forteller at han også har et lite atelier som til gjengjeld er helt privat og hjelper han til å arbeide.
- Atelierrommet var ganske privat for meg før. Du lever et annet type liv, det livet er i atelieret - en annerledes arbeidsplass som mange synes det er en opplevelse å komme inn i. De siste årene har jeg brukt det bevisst - det å få et innblikk i det arbeidsrommet, der kunstneren lever. Jeg har et annet lite atelier, som er helt privat. det hjelper meg til å jobbe.
Bjørn sitt atelier i Eggedal. Foto: Bjørn Båsen.
Fra idé til ferdig verk
- Hvis jeg får en god idé starter jeg aldri å skissere ned med en gang, fordi en god idé er veldig skjør. Det kan ligge i hodet i mange måneder, kanskje til og med år før jeg kan begynne å skissere. Hvis jeg begynner å skissere ned ting for tidlig vil tegningene i skisseboka ta over for bildene som er lagret i hodet og kan dermed ødelegge litt for idéene.
- Nå lager jeg et ti meter langt maleri som er et godt eksempel på at jeg gjerne kan ta verk tilbake og fortsette på dem. I 2014 ble jeg invitert til å lage en serie med maleri i forbindelse med grunnlovsjubileet. Jeg skal ha en stor utstilling, den største jeg noensinne har hatt i mai neste år. Da tenkte jeg å bruke deler av den serien fra 2014 som er fem enkeltstående malerier.
Det er vanskelig å si hvordan silketrykket former mitt fremtidige arbeid, men når jeg jobber med skulptur er jeg glad for å komme tilbake til maleriet igjen, silketrykket er en veldig rask prosess, det er ikke så naturlig for meg men jeg kommer utvilsomt til å bruke det igjen. Det er nok den prosessen som best oversetter det jeg vil ha, hvis jeg skal trykke opp maleriene mine i et større opplag.
To av fire silketrykkrammer. Foto: Atelier