Maria Brinch - Skitten syrin
Vi er stolte av å endelig presentere Maria Brinch - Skitten syrin. En serie med håndkolorerte silketrykk til den 12 utgaven av Atelier Editions, produsert i samarbeid med den eminente Linn Horntvedt på Fellesverkstedet. Vi har tatt en prat med silketrykk-aktuelle Brinch om hvordan trykket ble til og om det å jobbe skulder ved skulder, og lære med kroppen som hun så fint sier det
Hei Maria, hvordan har du det?
- Hei, takk jeg har det bra! Triller rundt på tampen av en lang mammaperm.
Kan du si litt om motivet som nå har blitt til silketrykk?
- Når jeg lager veggtepper starter jeg ofte med å printe utsnitt fra fotografier på ullstoffer, som jeg videre maler og bretter. Dette silketrykket er laget litt på samme måte.
Det består av to utsnitt fra to ulike tekstile arbeider som jeg har på studio, og jeg har valgt andre farger enn i originalene. Jeg visste at jeg ville bruke askegrå, fjordgrønn og blekkblå - og viktigst; overdreven og markant håndkolorering med en mikstur av mildt blågrått blekk iblandet en skitten syrin akryl! Så hver og én er ganske forskjellige.
Hvordan vil du beskrive kunstnerskapet ditt?
- Jeg skriver tekster, maler med blekk på papir, og jeg printer fotografier på ull og maler og bretter de til veggtepper. Jeg spikker skulpturer og ørepynt, reiser så ofte jeg kan til Myanmar for å jobbe med venner der, lager en årlig artist book, lager kostymer til film og tv, og jeg har et fint samarbeid med en smed.
Jeg liker å se min praksis som en portal for å bli kjent med mennesker, og jeg ønsker at kunstnerskapet mitt kan være en plattform for læring om ulike måter å leve et liv på."
Ved lengre opphold på reiser, opplevd matkultur, utveksling av håndverksteknikker er min jobb som kunstner et evig studie i hvordan ulike ressurser skaper ulike drømmer. Når det er sagt, så elsker jeg arbeidsro og tid for meg selv på studio, haha!
Hvordan har det vært å lage silketrykk på Fellesverkstedet - og hvordan har dette prosjektet vært sammenlignet med hvordan du ellers arbeider?
- Jeg stortrives i samarbeid med andre som er spesialisert på teknikker jeg ikke kan. Jeg liker å jobbe tett på deres praksis, fremfor å lære å mestre teknikker for slik å kunne jobbe alene. Jeg liker å jobbe skulder ved skulder og lære med kroppen, mens vi prater om andre ting. Slik jobber jeg ofte når jeg er langt av gårde på reiser.
Linn på Fellesverkstedet omfavnet alt dette og hjalp meg masse på en måte som gjorde at jeg også lærte veldig mye nytt. Silketrykkprosessen er som et eget kroppsspråk, som alt annet, og metoden og praksisen passet meg bra!
Hvordan er det å være kunstner i Oslo?
- Vel, her i Norge er det jo lov å være fagorganisert! Dette er fullstendig utopisk for mine kollegaer og venner, spesielt i Myanmar og til dels også i Uganda."
Å være kunstner her føles ikke spesielt risikabelt på noen som helst måte, og det nyter jeg så klart, men så må jeg derfor finne frem til mine egne nerver på andre vis.
Jeg må lete frem mening og driv i en privilegert atmosfære, og det har jeg fått mer og mer til de siste årene. Jeg elsker studioet mitt, jeg elsker å lage veggtepper og jeg elsker å spikke og male. Ellers er Oslo en nydelig by, en fin plass hvor jeg kvikt kan bade i fjorden i lunsjen. Jeg bor i en rolig bydel og har studio i et hektisk område, og det gir en flyt som jeg setter pris på.
Hva er du mest stolt av å ha fått til så langt i kunstnerskapet ditt?
- Det har vært helt strålende å få jobbe nært med Lilian Nabulime i Kampala. Vi ble satt i kontakt via min gode venn og kurator Martha Kazungu, og i 2019 lagde vi en duo-utstillling på Uganda National Museum. Det var krevende og gøy. Lilian er så vakker og så sterk, hun er en uredd feminist som mistet mannen sin til aids, og hun borer dypt i dette i kunsten sin. Samtidig er hun professor Phd på kunstakademiet i Kampala. Hun lager skulpturer med motorsag, hun har et varmt, tropisk og rotete hjem, og hun går med svære smykker. Jeg beundrer henne!
Jeg er også veldig kry av mitt samarbeid med Aung Myint, og utstillingen vår INK LAKE på Myanmart Gallery i Yangon i februar 2020. Han har vært faglig gjestfri og inviterende med sitt særegne burmesiske lynne. Alt i hop i nært samarbeid med kurator og direktør for galleriet, Nathalie Johnston.
Jeg er også veldig glad for soloutstillingen min INYA LAKE på Kunstnernes Hus for et par år siden, kuratert av Randi Grov Berger fra Entrée. Hun tilrettela for maks kunstnerisk flyt, og jeg syns verkene holder seg bra?! Nå fikk jeg ramset opp ett og annet!
Det håndkolorerte silketrykket kommer i et opplag på 50 og koster 5900kr uten ramme (inkl 5% kunstavgift). Ferdig innrammet trykk i eik eller brunt tre med Artglass kan også bestilles og koster 2500kr ekstra.