Atelierfellesskapet på Villa Romsli har normalt sett vært et sted hvor kunstnere kan benytte seg av et fellesverksted og romslige fellesarealer i tillegg til egne atelierer. Nå er situasjonen litt annerledes. Oslo kommune Kulturetaten har satt opp reguleringer som gjør at kunstnerne ikke kan bruke området som var tiltenkt dem like fritt lenger.

- Jeg vet ikke om jeg skal begynne med kritikk av Kulturetaten nå. I forhold til veldig mange andre kunstnere så er jeg ganske heldig. Men det jeg kan si i kritisk øyemed er at hvis man skal gjøre noe mer utenfor sitt eget lille arbeidsrom, viser det seg å nå være veldig vanskelig.

- De fleste kunstnere er jo avhengig av et verksted og et lager i tillegg til atelieret sitt. Man har ofte tre soner hvor man løper fra a, b til c i løpet av en arbeidshverdag. En sånn infrastruktur finnes ikke. Et hvilket som helst firma som produserer ting har mest sannsynlig et rom for det som er ferdiglaget, et annet for materialer, og et til produksjonsområder - og tilrettelagte, gode arbeidsforhold ikke minst.

- Det jeg har funnet ut er at selv om vi har subsidierte atelierer betyr det ikke at vi som kunstnere skal få subsidiert kundebehandling. Når kommunen subsidierer dette, betyr det at de investerer i dette. Men vi må vaske gulvene selv.

Tidligere arbeidet Galuzin på et stort prosjekt ved navn Making of a Universe (2020) som var en videoinstallasjon konstruert som et planetarium, også kalt Fulldome. Fra utsiden lignet det en kuppel konstruert av enkle organiske materialer.

- Det planetariet kunne jeg aldri ha laget i dag, da måtte jeg eid en stor lagerhall. Derfor jobber jeg en del med A4-format og tusj. Jeg liker å lage ting jeg selv ikke har sett før.

- I tidligere prosjekter har det blitt skrevet at du erstatter kjemikalier med maling, og at du bruker maleriets død som effekt. Er du der enda?

- Nei, jeg er for nysgjerrig, i ett univers er det en Ivan Galuzin som bare lager strekmalerier i førti år. Men jeg er ikke i det universet. Jeg er alt for nysgjerrig, og utålmodig, jeg har lyst til å ta tak ting som fanger min oppmerksomhet. Det er ikke fordi jeg hopper fra prosjekt til prosjekt hver uke. Jeg bruker gjerne tre til fire år på hvert prosjekt.

- Kan du vende tilbake til prosjekter?

"Det er det store dramaet i mitt liv, at jeg ikke klarer å finne den røde tråden. I mens jeg prøver å finne den røde tråden blir jeg også eldre og forandrer meg."

-Jeg setter i gang litt for ambisiøse prosjekter og når jeg går i gang kreves det nesten en hel fabrikk. Masse folk som er med. Jeg er mer enn igangsetter enn en som jobber lenge med samme prosjekt. Jeg misunner de som har den roen. Som Jan Groth, men til og med Jan Groth hadde masse folk som vevde teppene hans.

Grorud Kunsthall

Galuzin har ikke bare engasjert seg i atelierfellesskapet på Villa Romsli, men har også involvert seg i lokalmiljøet rundt. Som styreleder i BOA - Billedkunstnere i Oslo og Akershus tok han initiativet til det han selv kaller for Grorud Kunsthall.

- Min idé da jeg var styreleder i BOA var noe som heter Grorud Kunsthall. Men det er et arbeid for noen andre enn meg. Det er ikke sånn at man begynner å lage et bygg og kaller det Grorud kunsthall og fyller det med innhold. Grorud Kunsthall må begynne i det små, sjekke ut lokalmiljøet, hvordan dette skal fungere, også etter hvert begynne å tenke på at man skal ha en kurator og en administrasjon.

- Det finnes nærmest ingen visningssteder for kunst utenfor ring 2. Det er veldig bra her på Romsås. Bra miljø, spesielt hvis man har innvandrerbakgrunn, da har man det som fisken i vannet her.

- Men igjen, jeg hopper foran toget, det går aldri så fort som jeg vil. Det skal overveies, avstemmes og vurderes. Ting går ganske sakte noen ganger. Jeg tenker Grorud Kunsthall, kom igjen!

En evig søken

Atelieret til Ivan ligger tett på skogen og du kan så vidt høre summingen av en bil i det fjerne. Til tross for skogens ro, er Galuzin avhengig av at noe skjer rundt han når han står og arbeider. Gjerne Star Trek på den lille TVen som bakgrunnsstøy, eller en eller annen russisk forelesning i et engasjerende tema som ligger ute på Youtube. For eksempel i astronomi.

Det virker som Galuzin er på en evig søken etter å utvide sitt kunstnerskap, fylle det med nye erfaringer, lære nye ting. Han forteller at han elsker å finne ut av systemer, ting som henger sammen.

- Kanskje fordi jeg har vokst opp i rare systemer som alle har feilet. Først var det kommunisme i Russland, da vi kom til Norge var det gjennom en adventistmenighet i Finnmark. Kristendommen har masse feil i seg også. Jeg oppdaget at det finnes andre evangelier enn de fire, men de ble ikke tatt med. Da skjønte jeg at det her er jo korrupt. Deretter begynte jeg å interessere meg for kunstverden, og fant ut hvor mye korrupsjon det finnes i kunstverden også.

Likevel er det i kunsten han har blitt værende, og der har han vært en stund nå.

- Blant oss kollegaer i mellom er det et godt miljø. Det er absolutt viktig å ha folk rundt seg. Da jeg var i tyveårene hang jeg hele tiden rundt folk. Vi startet galleri, vi bodde der, det var ting som skjedde hele tiden. Litt for mye kanskje. Så blir man eldre, og lurer på hvor plassen sin er. Så får man et atelier også, ja. – Ting forandrer seg litt. Det finnes også en verden der ute som ikke er bare er Oslos kunstscene.

Ivan har blant annet blitt styremedlem av Norsk Astronomisk Selskap. I følge Ivan handler både visuell astronomi og kunsten om å se. Så du kan trene opp sidesynet til å se veldig svake objekter, trene opp øyet for å se forskjellige farger og ulike stjerner.

Ivan Galuzin (f. 1979, Murmansk, Russland) er utdannet ved Statens kunstakademi i Oslo. Ivan Galuzin har gjennomført en rekke separatutstillinger i Norge og utlandet som bl. a. Island, Oslo (2017), Unge Kunstneres Samfund, Oslo (2014), Konkret gallery, Vestfossen (2013) og Kunstnerforbundet, Oslo (2012). Verk av Galuzin har vært inkludert i utstillinger på bl.a. Kristiansand Kunsthall (2018), Stavanger Kunstmuseum (2016), Astrup Fearnley Museet, Oslo (2015), Kunstnernes Hus, Oslo (2015) og Moscow Museum of Modern Art, Moskva (2014). Som kurator har Galuzin blant annet samarbeidet med Nordnorsk kunstmuseum, Tromsø (2015-2016) og Pikene på Broen, Kirkenes. Ivan Galuzin har vært en av initiativtagerne til visningsstedene Galuzin gallery og driver også Gallery Ч9 sammen med Glafira Severianova i Murmansk. Galuzin er representert i flere samlinger, deriblant Nordnorsk Kunstmuseum, Astrup Fearnley Museet, Vestfossen Kunstlaboratorium og Norges Bank.

Kunstnerportrettet er en del av uteutstillingen i Vikaterrassen som er støttet av Oslo Kommune Restart Oslo 2021.

Gå til Ivan sin Atelier-profil