Vi møter billedkunstner Terje Nicolaisen på Trafo Kunstnerhus hvor han har et atelier med løse arbeidsstasjoner for ulikt arbeid. Han har også utsikt over byen man kan se gjennom et lite takvindu, i tillegg til mange ting på atelieret som noen kanskje ville kalt for skrot.

Nicolaisen forteller at det ikke er sikkert han får bruk for alt han sparer på, men han lar det ligge der litt, og kaster det etter en stund hvis det ikke har gitt resultater. Vi lurer på om han synes det er litt vanskelig å kaste ting.

– Ja, det er et problem, for sånn som jeg jobber vet jeg ikke alltid hva jeg kommer til å gjøre – jeg må lage jobben min hver gang jeg kommer hit. Jeg solgte et bilde her om dagen, og kunne ikke finne det. Så viste det seg at det hang hjemme! Det kunne jo ikke jeg vite. Så nå har jeg endelig fått kjøpt en skikkelig skuff til å ha tegningene mine i.

Nicolaisen viser oss det store tegningsskapet han akkurat har skaffet seg. Her har han blant annet lagret flere ulike Artist’s books. Kunstneren har i alt laget over 450 slike kunstnerbøker - denne lille hybriden mellom bok og kunstverk.

– Som kunstner søker man jo på veldig mange forskjellige oppdrag, utsmykninger, se skoler, stipend og alt mulig rart. Jeg har spart på alle avslagsbrevene jeg har fått opp igjennom, og bundet inn disse i en bok.

Tegneklubben på Grünerløkka

Ved siden av sine egne prosjekt har Nicolaisen også et langvarig medlemskap i kunstnergruppa Tegneklubben som består av Bjørn Bjarre, Ulf Carlsson, Paul Dring, Martin Skauen og Nicolaisen selv.

– Vi kommer sammen og tegner, som en syklubb. Det er veldig fint og fruktbart. I vinter har vi jobbet med Oslo kommune om et prosjekt som handler om Grünerløkka, hvor vi har tegnet tegninger om Løkka. 

– Hvorfor Grünerløkka?

– Det var liksom jobben det da. Vi ble forespurt av kurator Linn Cecilie Ulvin, som er engasjert av Oslo kommune, og som har ansvar for prosjektet Sammen om gata.

Det er Uten Tittel forlag som gir ut boka til Tegneklubben; Her slutter Grünerløkka, som er en del av dette stedsspesifikke prosjektet som Oslo kommune er initiativtaker for. Boken er trykket opp i et opplag på ca 1200 eksemplarer og er spredt rundt i bydelen.

Nytt liv i gamle lerret

Utenom bydelsprosjektet har Nicolaisen nok av ting å henge fingrene sine i. Blant annet flere titalls lerreter som står snudd inn mot veggen.

– Jeg går og venter på kraft og tid. Tid er viktig når man jobber med maleri – man kan ikke bare jobbe litt på tirsdager og litt på lørdager. Nå har jeg mye tid, så da står det klart masse gamle lerreter som jeg skal male oppå.

– Det var en samler her som spurte: «Kan du vise meg det du er mest flau over?».

Nicolaisen trekker fram et portrettmaleri av en mann i grønn genser som ser ganske bekymra ut, mannen har bølgete hår med en tung lugg som faller ned over stressede rynker i pannen.

– Dette er fælt!

– Hvorfor det?

– Det vet jeg ikke, jeg ble bare litt dårlig av å male det.

Etter et langt kunstnerskap med utallige utstillinger og andre prosjekter, har det samlet seg opp mange arbeider på atelieret, som Nicolaisen er opptatt av å gi nytt liv, i nye prosjekter. 

– Jeg stiller ut på BOA i Oslo til høsten. Jeg vet ikke hva jeg skal stille ut enda, vet jo ikke engang hva som skjer på mandag. Men planen min var å jobbe med disse maleriene, og så komme til høsten med sinnsykt mye bra malerier jeg kan vise. Det er i hvert fall planen.

– Det gleder vi oss til! 

Untitled (Warhol) nå tilgjengelig i Atelier

I 2014 spurte Fellesverktedet i Oslo om de kunne få lage et silketrykk av Nicolaisen Warhol-bilde. Resultatet ble dette silketrykket som er tilgjengelig her i Atelier.

Om silketrykket forteller Nicolaisen selv at Linn Horntvedt har gjort en formidabel jobb. På tross av at motivet virker enkelt, med få farger og store felt, trykket Linn dette bildet med hele seks silkeduker. Detaljer som fettet fra oljemalingen, som siger ut i kantene, ulike sorte valører og sprut fra penselen er nøye ivaretatt i trykket og det fremstår som tett og fast i fargene. En av dukene har en nesten usynlig blåfarge, som ligger like bak det svarteste av de sorte lagene, som gjør at figuren nærmest står ut av papiret.

Interessert i trykket?

Mer om Terje Nicolaisens finner du her.