- Hei Are og André, hvordan har dere det?

André: Jo, takk. Ganske bra. Burde antagelig ta en ferie snart.

- Kan dere si litt om motivet som nå har blitt til silketrykk?

Are: André inviterte meg til å lage et silketrykk sammen med ham våren 2020, altså for to år siden. Vi tenkte det skulle gjøres i løpet av et par uker, men der tok vi grundig feil! Både tegne- og trykkeprosessen har tatt tid og møtt på komisk mange uforutsette problemer vi ikke har rådet over - men desto gladere er vi for endelig å være ferdige.

André: Grunntanken var å utarbeide motivet i en slags exquisite corpse-ånd, altså den surrealistiske tegneøvelsen der flere bidragsytere veksler på å tegne deler av det som til slutt blir én sammenhengende tegning. Etter noen innledende skisser ble vi enige om en slags mønsterlogikk. Deretter sendte vi et dokument frem og tilbake til hverandre, og jobbet på motivet på skift helt til vi følte at vi var i mål.

Are: Prosessen var en blanding av formalistiske regler og innfall gjort på magefølelsen, eller informert av konkrete observasjoner.

- Hvordan vil dere beskrive deres ulike kunstnerskap og hvordan har det nå fungert i et samarbeid?

Are: Jeg tror vi begge jobber i spennet mellom system og intuisjon, der mye investeres i å bygge opp en metodikk som påvirker arbeidene grunnleggende, men som ikke nødvendigvis er så åpenbare – eller nødvendig å forstå for å sette pris på arbeidene. Med årene tenker jeg at vi begge har åpnet opp for mer intuitive og «irrasjonelle» valg også?

André: Ja, det er vel en del tangeringspunkter i fremgangsmåtene våre, selv om virksomheten min – i større grad enn Ares, tror jeg – kretser rundt en avgrenset interesse for et bestemt medium, nemlig maleriet. Til tross for denne ulikheten har vi begge tilbøyeligheter til å gjøre bruk av særegne og forhåndsbestemte prosedyrer når vi jobber, som arbeidene våre i noen utstrekning kan fremstå som deterministiske sluttprodukter av.

Are: Systemer er jo et verktøy, og ikke et mål i seg selv. Det gir beslutninger og estetikk en adresse, eller noen vilkår, som gjør at man unngår en del gamle vaner og preferanser, og noe nytt oppstår. Jo flere runder med slike valg jo større er sjansen for å oppdage noe man vil fokusere på, og man kan smugle inn noe man svermer for, eller gamle kjepphester, litt og litt.

Det som er forfriskende med samarbeid er at avgjørelser forplikter på en annen måte enn når man jobber for seg selv, og skjer kjappere. Man kan ta en tydeligere rolle og dra noe i én bestemt retning, der vi ellers vingler fælt begge to.

"Hvis noe blir riktig er det ikke helt din fortjeneste og hvis noe går galt har du ikke bare deg selv å klandre."

André: For min del har det vært en velkommen avveksling fra hvordan jeg vanligvis jobber. Å fylle arbeidsdagen med å fatte mer eller mindre betydningsfulle valg alene – som jo er selve essensen av konvensjonelt atelierarbeid – oppleves tungrodd og ensformig til tider. Å overlate noe av styringen til andre, skaper en større toleranse for grep og løsninger som ellers ikke ville hatt en like selvfølgelig plass på mulighetshorisonten. Når man sier fra seg noe av eierskapet, er man også mindre belemret med å vurdere resultatet i lys av det man befatter seg med som enkeltaktør. Hvis noe blir riktig er det ikke helt din fortjeneste og hvis noe går galt har du ikke bare deg selv å klandre.

Bestill trykket her

Silketrykket består av fire farger og kommer i et opplag på 50 eksemplarer. Trykket kan bestilles med og uten ramme her.